Hopp til innholdet

Undervisningsopplegg / Fysikk 2 · Spesiell relativitetsteori

Relativistisk bevegelsesmengde og energi – økt på 90 minutter

Den siste økta om spesiell relativitetsteori. Elevene starter med spørsmålet fra forrige økt: Hvorfor når ikke et proton som skyves med konstant kraft lysfarten? De utforsker svaret i en simulering, møter E = γmc², regner oppgaver på tre nivåer og avslutter med en oppsummering av hele kapitlet.

Kort oversikt

  • Fag og tema: Fysikk 2, spesiell relativitetsteori, delkapittel 4.7 i Kraft 2 (side 126–128). Tilsvarende delkapittel i ERGO 2.
  • Varighet: 90 minutter. En kortere variant på 60 minutter står nederst.
  • Forkunnskaper: bevegelsesmengde og impuls fra Fysikk 1 (p = mv, F · Δt = Δp), tidsdilatasjon og lengdekontraksjon. Gjerne opplegget Lengdekontraksjon – økt på 90 minutter i forrige økt.
  • Simulering: Konstant kraft og lysfarten. I oppsummeringen kan du også bruke de andre simuleringene om relativitetsteori.

Kompetansemål og læringsmål

Kompetansemålet i Fysikk 2 er å kunne beskrive de sentrale prinsippene i den spesielle og generelle relativitetsteorien og gjøre rede for hvordan disse har endret vår forståelse av tid, rom og felt.

Etter økta skal elevene kunne:

  1. forklare hvorfor vi trenger p = γmv for at bevegelsesmengden skal være bevart i alle treghetssystemer
  2. regne med p = γmv, E = γmc², E₀ = mc² og Eₖ = (γ − 1)mc²
  3. vurdere når vi kan regne klassisk (tommelfingerregelen om 10 % av lysfarten)
  4. forklare med bevegelsesmengde eller energi hvorfor ingen partikkel med masse kan nå lysfarten
  5. gi en sammenhengende oversikt over hovedideene i kapitlet

Forberedelser

  • Sjekk at simuleringen virker på elevenes maskiner og på projektoren.
  • Ha klar svarene fra exit ticketen i forrige økt, og noter hva som må tas opp igjen.
  • Skriv spørsmålet fra forrige økt på tavla: «Et proton skyves med konstant kraft 1,0 · 10⁻¹² N. Med p = mv skulle det nådd lysfarten etter 0,5 µs. Hvorfor skjer ikke det?»
  • Skriv ut eller vis de muntlige oppgavene 4.53–4.58 i Kraft 2 til oppsummeringen. Del elevene i seks grupper.

Tidsplan

TidDelArbeidsform
0–81. Oppstart: spørsmålet fra forrige øktTenk alene, del i par, plenum
8–202. Hvorfor p = γmv? BegrepsspørsmålLærerstyrt med elevinnspill
20–383. Simulering: konstant kraft og lysfartenI par, oppsummering i plenum
38–524. Relativistisk energiTavle, eksempel 4-4, simulering
52–725. Oppgaveregning på tre nivåerIndividuelt eller i par
72–866. Oppsummering av kapitletGrupper med muntlige oppgaver
86–907. Exit ticketIndividuelt

1. Oppstart: spørsmålet fra forrige økt (0–8 min)

Mål: Elevene skal kjenne på at p = mv ikke kan være hele sannheten.

Lærer: Gi en kort tilbakemelding på exit ticketen fra forrige økt (1–2 minutter). Pek så på spørsmålet på tavla. Be elevene regne ut tiden klassisk: F · t = mc gir t = mc/F ≈ 0,5 µs.

Spørsmål til elevene: «Hva tror dere skjer i virkeligheten? Hvilken av disse er feil: impulsloven F · t = Δp, eller p = mv?» Ett minutt alene, to minutter i par, og noen svar i plenum.

Forventede svar: Mange tror at kraften «virker dårligere» nær lysfarten, eller at massen øker. Ta imot svarene uten å konkludere. Skriv to hypoteser på tavla: «Kraften gir mindre impuls» og «Bevegelsesmengden henger annerledes sammen med farten». Dere skal finne ut hvilken som stemmer.

2. Hvorfor p = γmv? (8–20 min)

Mål: Elevene skal forstå hvorfor definisjonen endres, og at den nye stemmer med den gamle ved lave farter.

Tavleplan: Følg innledningen til 4.7 i Kraft 2.

  1. Postulat 1 sier at fysikkens lover er de samme i alle treghetssystemer. Bevaring av bevegelsesmengde må altså gjelde for alle observatører.
  2. Ser vi på et støt mellom to partikler fra to systemer som beveger seg fort i forhold til hverandre, og bruker p = mv, finner vi situasjoner der bevegelsesmengden ikke er bevart. Elevene trenger ikke regne dette, men det er grunnen til at definisjonen må endres.
  3. Den nye definisjonen er p = γmv. Når v ≪ c, er γ ≈ 1 og p ≈ mv, slik som i Fysikk 1.
  4. Impulsloven F · Δt = Δp gjelder fortsatt. Det er sammenhengen mellom p og v som er ny.

Tommelfingerregelen: Kraft 2 sier at vi kan regne klassisk når farten er under 10 % av lysfarten. Ved 0,10c er γ ≈ 1,005, så feilen er en halv prosent.

Begrepsspørsmål: Alle svarer samtidig med mini-whiteboard eller fingre.

  1. Et proton har farten 0,60c. Hvor mange ganger større er γmv enn mv? A) 0,80, B) 1,00, C) 1,25, D) 1,67.
  2. Et elektron har farten 0,90c, og du dobler bevegelsesmengden. Hva skjer med farten? A) Den dobles. B) Den øker litt. C) Den er uendret. D) Den blir større enn c.
  3. Hvilken størrelse kan bli vilkårlig stor for en partikkel med masse? A) farten, B) bevegelsesmengden, C) massen, D) ingen av dem.

Svar: 1 C (γ = 1,25). 2 B: Farten øker fra 0,90c til omtrent 0,97c. 3 B. Svar C på spørsmål 3 betyr at eleven tenker på «relativistisk masse». Se de faglige merknadene under.

3. Simulering: konstant kraft og lysfarten (20–38 min)

Mål: Elevene skal se at impulsen gir den samme bevegelsesmengden i begge beskrivelsene, men at farten flater ut mot c.

Elevene gjør: Åpne Konstant kraft og lysfarten, og jobb med arbeidsark-oppgave 1–5 under.

Lærer går rundt og spør:

  • «Er bevegelsesmengden den samme i den klassiske og den relativistiske beskrivelsen? Hvorfor?»
  • «Hva skjer med γ når farten nærmer seg c?»
  • «Hvor på grafen for p mot v er de to kurvene nesten like?»

Oppsummering i plenum (4 min): Gå tilbake til hypotesene fra oppstarten. Kraften gir den samme impulsen hele tiden, så det er den andre hypotesen som stemmer. Bevegelsesmengden vokser jevnt og uten grense, men p = γmv betyr at nesten all økning går til γ når farten er nær c. Farten flater ut mot c.

4. Relativistisk energi (38–52 min)

Mål: Elevene skal kunne bruke E = γmc², E₀ = mc² og Eₖ = (γ − 1)mc², og forklare hvorfor det trengs uendelig mye energi for å nå c.

Tavleplan:

  • Relativistisk energi: E = γmc². Den kan også skrives E = √((pc)² + (mc²)²).
  • Når legemet er i ro, er γ = 1 og E = E₀ = mc², hvileenergien. Koble til energi-masse-loven fra Fysikk 1 og kjernefysikken.
  • Kinetisk energi er det som kommer i tillegg: Eₖ = E − E₀ = (γ − 1)mc².
  • For små farter er (γ − 1)mc² ≈ ½mv². Dette kan vises for de sterkeste elevene med γ ≈ 1 + ½v²/c².

Eksempel 4-4 i Kraft 2: Gå gjennom LHC-eksemplet, der et proton akselereres fra 0,70c til 0,90c og videre til 0,9991c. Pek på at det siste steget krever omtrent 24 ganger så mye energi som det første, selv om farten bare øker med 0,1c. Vis grafen for kinetisk energi mot fart i simuleringen, og la elevene gjøre arbeidsark-oppgave 6.

Spør: «En partikkel ligger i ro. Har den energi?» (Ja: E₀ = mc².) «Hvorfor kan ikke en rakett nå lysfarten selv med uendelig drivstoff og uendelig tid?» (Eₖ og p går mot uendelig. Den kan komme vilkårlig nær c, men aldri nå den.)

5. Oppgaveregning på tre nivåer (52–72 min)

La elevene velge nivå, men be alle gjøre minst én oppgave fra nivå 1. Oppgavene fra ERGO 2 er et tillegg for de som har tilgang til den boka.

NivåKraft 2ERGO 2Hva øver de på
1 Grunnleggende4.46, 4.474.10Graf for relativistisk energi, klassisk mot relativistisk p, hvileenergi og kinetisk energi
2 Regning4.48, 4.504.8, 4.31Kinetisk energi, ny fart når p dobles, impuls nær lysfarten, energi til et romskip
3 Utledning og blandet4.51, 4.59, 4.664.30Utlede v fra p, kombinere lengdekontraksjon og energi, partikkelenergi i eV, hvileenergien til et menneske

Tips: ERGO-oppgave 4.8 passer svært godt med simuleringen. Den handler om hvor stor kraft som trengs for å øke farten til et elektron på ett sekund, først til 0,99c og så videre til 0,9999c. Kraft 2-oppgave 4.51 er utledningen bak fartsgrafen i simuleringen.

6. Oppsummering av kapitlet (72–86 min)

Mål: Elevene skal få et samlet bilde av kapitlet før de begynner på et nytt tema.

Gjennomføring: Del klassen i seks grupper, og gi hver gruppe én av de muntlige oppgavene 4.53–4.58 i Kraft 2. Gruppene får 5 minutter til å forberede et svar på maks ett minutt, gjerne med en figur på tavla. Hver gruppe presenterer, og du supplerer kort.

  • 4.53: Michelson og Morleys eksperiment
  • 4.54: tidsdilatasjon
  • 4.55: lengdekontraksjon
  • 4.56: samtidighet
  • 4.57: Einsteins postulater
  • 4.58: klassisk og relativistisk bevegelsesmengde og energi, som henger rett sammen med dagens simulering

Tavlesammendrag mens gruppene presenterer:

IdéFormelSimulering
Lysfarten er den samme for allec = 3,00 · 10⁸ m/sLysklokka
Samtidighet er relativt–Toget og lynene
Tidsdilatasjont = γt₀Lysklokka, Myoner fra atmosfæren, GPS-klokkene
Lengdekontraksjonl = l₀/γTog og tunnel, Romreise
Bevegelsesmengdep = γmvKonstant kraft og lysfarten
EnergiE = γmc², E₀ = mc², Eₖ = (γ − 1)mc²Konstant kraft og lysfarten, Akselerer et elektron

Tips: Pek på at γ går igjen i alle formlene. Én størrelse beskriver både tid, lengde, bevegelsesmengde og energi.

7. Exit ticket (86–90 min)

  1. Et elektron har γ = 2,0. Hvor stor er farten?
  2. Hvor stor er den kinetiske energien, målt i hvileenergier (mc²)?
  3. Forklar med én setning hvorfor ingen rakett kan nå lysfarten.

Svar: 1) v = c√(1 − 1/γ²) = c√0,75 ≈ 0,87c. 2) Eₖ = (γ − 1)mc² = 1,0 mc². 3) Bevegelsesmengden og energien går mot uendelig når farten nærmer seg c, så det ville krevd uendelig mye energi.

Arbeidsark til simuleringen

Oppgavene under kan kopieres til elevene. De finnes også på simuleringssiden.

Oppgaver til elevene

Last ned elevark (PDF)

Bruk Konstant kraft og lysfarten. Start med et proton og F = 1,0 · 10⁻¹² N. mp = 1,67 · 10⁻²⁷ kg og c = 3,00 · 10⁸ m/s.

  1. Gjett

    Regn ut klassisk hvor lang tid det tar før protonet når lysfarten. Hva tror du skjer i virkeligheten? Kjør simuleringen og se på fartsgrafen.

  2. Regn

    Når t = mc/F, er p = mc. Bruk p = γmv til å vise at farten da er v = c/√2. Hva er γ? Sjekk med simuleringen.

  3. Forklar

    Den samme impulsen gir den samme bevegelsesmengden i begge beskrivelsene. Hvorfor blir farten likevel forskjellig?

  4. Undersøk

    Velg grafen for bevegelsesmengde mot fart. Hvor stor prosentvis feil gjør vi med p = mv ved 0,10c og ved 0,50c? Stemmer tommelfingerregelen om 10 % av lysfarten?

  5. Regn

    Velg romskipet på 50 tonn med en motor som skyver med 1,0 MN. Hvor lang tid tar det før romskipet har 0,99c?

  6. Forklar

    Velg grafen for kinetisk energi mot fart. Hvorfor trengs det mye mer energi for å gå fra 0,90c til 0,9991c enn fra 0,70c til 0,90c? Hvorfor kan ingen partikkel med masse nå lysfarten?

Løsningsforslag til arbeidsarket og bokoppgavene

Arbeidsarket

  1. t = mc/F = 1,67 · 10⁻²⁷ · 3,00 · 10⁸ / 1,0 · 10⁻¹² ≈ 0,50 µs. I virkeligheten flater farten ut mot c.
  2. γmv = mc gir γβ = 1, så β = 1/√2 ≈ 0,707 og γ = √2 ≈ 1,41.
  3. p = γmv. Nær c øker γ raskt, så ny bevegelsesmengde går nesten bare til γ og nesten ikke til farten.
  4. 0,5 % ved 0,10c og 15 % ved 0,50c. Tommelfingerregelen stemmer godt.
  5. Klassisk tid til c er mc/F ≈ 1,5 · 10⁷ s ≈ 0,47 år. For 0,99c trengs γβ = 7,0, altså omtrent 3,3 år.
  6. Eₖ = (γ − 1)mc². γ øker fra 1,40 til 2,29 i det første steget og fra 2,29 til 23,6 i det andre, så energien som trengs, blir omtrent 24 ganger større. Når v går mot c, går γ og dermed Eₖ mot uendelig.

Bokoppgaver (kortsvar med c = 3,00 · 10⁸ m/s)

  • Kraft 2, 4.47: a) 875 kg m/s og b) 1,30 · 10⁸ kg m/s, med samme svar klassisk og relativistisk. c) Klassisk 5,0 · 10⁻¹⁹ kg m/s og relativistisk 7,9 · 10⁻¹⁸ kg m/s (γ ≈ 15,8). d) Klassisk 2,6 · 10⁻²² kg m/s og relativistisk 7,1 · 10⁻²² kg m/s (γ ≈ 2,8). Det er bare nødvendig å regne relativistisk i c og d.
  • Kraft 2, 4.48: a) 5,5 kJ og b) 1,2 · 10¹³ J, med samme svar begge veier. c) Relativistisk 2,2 · 10⁻⁹ J og klassisk 7,5 · 10⁻¹¹ J. d) Relativistisk 1,5 · 10⁻¹³ J og klassisk 3,6 · 10⁻¹⁴ J.
  • Kraft 2, 4.50: I a og b dobles farten, til 25 m/s og 3,8 · 10⁵ m/s. I c blir γβ dobbelt så stor, og farten øker fra 0,998c til 0,9995c. I d øker farten fra 2,80 · 10⁸ m/s til omtrent 2,95 · 10⁸ m/s (0,982c).
  • Kraft 2, 4.51: Se fasiten til simuleringen: v = pc / √(p² + m²c²).
  • Kraft 2, 4.59: γ ≈ 1,97. a) 761 m / 1,97 ≈ 387 m. b) E = γmc² ≈ 9,7 · 10²³ J og p = γmv ≈ 2,8 · 10¹⁵ kg m/s. c) Observasjonen starter og slutter ved teleskopet, så de 25 minuttene på jorda er egentiden. Astronautene måler γ · 25 min ≈ 49 min.
  • Kraft 2, 4.66: a) 1 eV/c² ≈ 1,78 · 10⁻³⁶ kg. b) 2,2 · 10⁻²⁵ kg. c) 125 GeV ≈ 2,0 · 10⁻⁸ J. d) Hvert proton må ha E = 62,5 GeV, altså γ ≈ 66,6, og farten blir omtrent 0,99989c.
  • ERGO 2, 4.8: p ≈ 2,7 · 10⁻²⁴ kg m/s ved 0,01c og 1,9 · 10⁻²¹ kg m/s ved 0,99c, som krever en kraft på 1,9 · 10⁻²¹ N i ett sekund. Videre til 0,9999c trengs omtrent 9 ganger så stor kraft.
  • ERGO 2, 4.10: Med γ = 3 for et proton: p ≈ 1,4 · 10⁻¹⁸ kg m/s, E₀ ≈ 1,5 · 10⁻¹⁰ J, Eₖ ≈ 3,0 · 10⁻¹⁰ J og E ≈ 4,5 · 10⁻¹⁰ J.
  • ERGO 2, 4.30: Hvileenergien til et menneske på 70 kg er omtrent 6,3 · 10¹⁸ J, omtrent 13 ganger Norges årlige energiforbruk i oppgaven.
  • ERGO 2, 4.31: Et romskip på 50 tonn trenger omtrent 1,1 · 10²¹ J for å nå 0,60c og 5,8 · 10²¹ J for 0,90c.

Vanlige misoppfatninger

  • «Massen øker med farten.» Mange populærvitenskapelige kilder sier dette. Kraft 2 bruker m som massen til legemet, og den er den samme i alle systemer. Det er γ i p = γmv og E = γmc² som vokser. Se de faglige merknadene.
  • «Kraften virker dårligere nær lysfarten.» Impulsen F · Δt gir den samme økningen i bevegelsesmengde hele tiden. Det er sammenhengen mellom p og v som er annerledes.
  • «E = mc² gjelder bare i kjernefysikk.» Alle legemer med masse har hvileenergi, også en ball som ligger i ro. I kjernereaksjoner merker vi den fordi massen endres litt.
  • «Med nok energi kan vi nå lysfarten.» Energien som trengs, går mot uendelig. Partikler i LHC kommer svært nær c, men aldri til c.

Faglige merknader til læreren

  • Relativistisk masse: Eldre lærebøker brukte «relativistisk masse» γm. Moderne fysikk og Kraft 2 bruker bare én masse m, som er den samme i alle systemer. Det er lurt å ikke innføre begrepet, men være forberedt på at elever har lest det.
  • Hvorfor nettopp γ? Utledningen av p = γmv fra et støt sett fra to systemer krever relativistisk addisjon av farter, og den er ikke pensum. Det er greit å si at uttrykket er det eneste som bevarer bevegelsesmengden i alle treghetssystemer, og samtidig blir mv ved lave farter.
  • Arbeid og energi: I simuleringen er arbeidet F · s nøyaktig lik (γ − 1)mc². Det viser at definisjonene henger sammen, og kan være en fin utfordring for sterke elever.

Differensiering

  • Elever som trenger mer støtte: Gi dem en formeloversikt med γ, p, E, E₀ og Eₖ. La dem starte med arbeidsark-oppgave 1, 2 og 4, og Kraft 2-oppgave 4.47.
  • Elever som vil ha mer: Kraft 2-oppgave 4.51 og 4.66. Be dem også vise at (γ − 1)mc² ≈ ½mv² når v ≪ c, med tilnærmingen γ ≈ 1 + ½v²/c².

Kortere variant (60 minutter)

Kort ned simuleringsdelen til oppgave 1–3 (12 minutter), og ta energien på tavla uten simulering. Gi oppgaveregningen i lekse. Gjør oppsummeringen av kapitlet med bare tre av de muntlige oppgavene, for eksempel 4.54, 4.55 og 4.58.

Refleksjon etter økta

  • Hvilken hypotese valgte flest elever i oppstarten? Endret de mening etter simuleringen?
  • Hvor mange brukte «massen øker» som forklaring? Ble det ryddet opp i?
  • Hvordan gikk presentasjonene i oppsummeringen? Hvilke begreper satt dårligst, og bør tas opp igjen før prøven?
  • Hva viste exit ticketen om formelbruken?

Kapitteloppgavene 4.59–4.68 i Kraft 2 er blandede oppgaver og passer godt til repetisjon før prøven.