Hopp til innholdet

Fysikk 2 / Spesiell relativitetsteori

Myoner fra atmosfæren

Når kosmisk stråling treffer atmosfæren, dannes det myoner høyt oppe. Et myon i ro lever i gjennomsnitt bare 2,2 µs før det henfaller. Likevel måler vi mange myoner ved bakken. Her følger vi 1000 myoner på vei ned, med og uten relativitetsteori.

tid i valgt system
γ
turen tar, sett fra jorda
atmosfæren sett fra myonet
ModellMyonets klokke viser ved bakkenForventet ved bakkenI luftaNådd bakkenHenfalt
Uten relativitet
Med relativitet
Hvert myon får en tilfeldig levetid. Grå prikker viser hvor myonene henfalt. I myonenes system står myonene stille, og bakken kommer mot dem.

Oppgaver

Last ned elevark (PDF)

Antallet som er igjen etter tiden t, er N = N₀ · e−t/τ, der τ = 2,2 µs er den midlere levetiden. Det tilsvarer en halveringstid på 1,5 µs.

  1. Gjett

    1000 myoner lages 10 km over bakken og går rett ned med farten 0,995c. Hvor mange når bakken?

  2. Regn

    Regn ut hvor lang tid turen tar sett fra jorda. Hvor mange myoner skulle nådd bakken hvis myonets klokke gikk like fort som våre?

  3. Test

    Kjør simuleringen. Hvordan går det i de to kolonnene?

  4. Forklar

    Bruk tidsforlengelse til å forklare hvorfor så mange når bakken. Hvor lang tid har gått på myonets egen klokke når det kommer ned? Regn ut hvor mange som skal nå bakken.

  5. Forklar

    Bytt referansesystem til myonene. Nå står myonene i ro, og klokkene deres går normalt. Hvorfor når like mange bakken likevel?

  6. Gjett

    Trykk «Nye myoner» og kjør flere ganger. Hvorfor blir ikke antallet ved bakken det samme hver gang?

  7. Utfordring

    I 1963 målte Frisch og Smith myoner både på toppen av et fjell og ved havnivå, ca. 1900 m lenger nede. Sett høyden til 2 km og v = 0,995c. Hvor stor andel overlever turen med og uten relativitetsteori?

Løsningsforslag og tips til læreren
  1. Mange tipper «nesten alle», fordi myonene går nesten med lysfarten. Andre regner raskt og tipper «ingen».
  2. t = s/v = 10 000 m / (0,995 · 3,00 · 10⁸ m/s) ≈ 33,5 µs. Det er ca. 15 levetider. N = 1000 · e−33,5/2,2 ≈ 0,0002, så i praksis når ingen bakken.
  3. Til venstre henfaller nesten alle myonene høyt oppe. Til høyre når ca. 200 myoner bakken.
  4. γ = 1/√(1 − 0,995²) ≈ 10,0. Myonets klokke går 10 ganger saktere sett fra jorda, så den viser bare 33,5 µs / 10,0 ≈ 3,35 µs når myonet kommer ned. N = 1000 · e−3,35/2,2 ≈ 218.
  5. I myonets system er det atmosfæren som beveger seg, og den er forkortet med faktoren γ. Avstanden til bakken er bare 10 km / 10,0 ≈ 1,0 km, og den tar 3,35 µs å tilbakelegge. Tidsforlengelse sett fra jorda og lengdekontraksjon sett fra myonet gir samme svar.
  6. Henfall er tilfeldig. 218 er det forventede antallet, og variasjonen er typisk ±13 (√(Np(1 − p)) med p ≈ 0,22). Dette er en fin kobling til radioaktivitet og statistikk.
  7. Med 2,0 km er t = 6,7 µs sett fra jorda. Uten relativitet overlever e−6,7/2,2 ≈ 5 %. Med relativitet er myonets tid 0,67 µs, og ca. 74 % overlever. Med nøyaktig 1900 m blir det 75 %. Målingene til Frisch og Smith stemte med det relativistiske svaret.

Bruk i timen: 20–30 minutter, gjerne rett etter lysklokka. Oppgave 5 er et godt utgangspunkt for å innføre lengdekontraksjon.