Fysikk 2 / Spesiell relativitetsteori
Konstant kraft og lysfarten
Et proton skyves med en konstant kraft. Med p = mv og impulsloven F · t = Δp skulle farten øke jevnt og passere lysfarten etter en stund. Det skjer aldri. Her sammenligner du den klassiske og den relativistiske beskrivelsen.
- tid t
- mc/F (klassisk tid til lysfarten)
- bevegelsesmengde p = F · t
- klassisk fart p/m
- relativistisk fart
- γ
- kinetisk energi (γ − 1)mc²
- klassisk ½mv² med v = p/m
- hvileenergi mc²
- Klassisk
- Relativistisk
- Lysfarten
Oppgaver
Start med et proton og F = 1,0 · 10⁻¹² N. mp = 1,67 · 10⁻²⁷ kg og c = 3,00 · 10⁸ m/s.
- Gjett
Regn ut klassisk hvor lang tid det tar før protonet når lysfarten: F · t = mc. Hva tror du skjer i virkeligheten? Kjør simuleringen og se på fartsgrafen.
- Regn
Når t = mc/F, er p = mc. Bruk p = γmv til å vise at farten da er v = c/√2. Hva er γ? Sjekk med simuleringen.
- Forklar
Den samme impulsen gir den samme bevegelsesmengden i begge beskrivelsene. Hvorfor blir farten likevel forskjellig? Hva er det kraften «bruker» bevegelsesmengden til når farten er nær c?
- Undersøk
Velg grafen for bevegelsesmengde mot fart. Kraft 2 har en tommelfingerregel om at vi kan regne klassisk under 10 % av lysfarten. Hvor stor prosentvis feil gjør vi med p = mv ved 0,10c og ved 0,50c?
- Regn
Velg romskipet på 50 tonn med en motor som skyver med 1,0 MN. Hvor lang tid tar det før romskipet har 0,99c? Sammenlign med tiden det klassisk ville tatt å nå c.
- Forklar
Velg grafen for kinetisk energi mot fart. Hvorfor trengs det mye mer energi for å øke farten fra 0,90c til 0,9991c enn fra 0,70c til 0,90c (eksempel 4-4 i Kraft 2)? Hvorfor kan ingen partikkel med masse nå lysfarten?
- Utfordring
Vis at v = pc / √(p² + m²c²) (Kraft 2-oppgave 4.51). Bruk uttrykket til å forklare at fartsgrafen flater ut mot c, og at den ligner v = p/m når p er liten.
Løsningsforslag og tips til læreren
- t = mc/F = 1,67 · 10⁻²⁷ · 3,00 · 10⁸ / 1,0 · 10⁻¹² ≈ 5,0 · 10⁻⁷ s = 0,50 µs. I virkeligheten flater farten ut og nærmer seg c uten å nå den.
- γmv = mc gir γβ = 1, altså β²/(1 − β²) = 1 og β = 1/√2 ≈ 0,707. γ = √2 ≈ 1,41.
- p = γmv. Nær lysfarten vokser γ raskt, så ny bevegelsesmengde gir nesten bare større γ og nesten ikke større fart. Bevegelsesmengden kan vokse uten grense, men farten kan ikke det.
- Forholdet mellom relativistisk og klassisk p er γ. Ved 0,10c er γ − 1 ≈ 0,005, altså 0,5 % feil. Ved 0,50c er feilen 15 %.
- Klassisk tid til lysfarten er mc/F = 5,0 · 10⁴ · 3,0 · 10⁸ / 1,0 · 10⁶ = 1,5 · 10⁷ s ≈ 0,47 år. For å nå 0,99c trengs γβ = 7,0, altså 7,0 ganger så lang tid: omtrent 3,3 år.
- Eₖ = (γ − 1)mc², og γ vokser mot uendelig når v nærmer seg c. Fra 0,70c til 0,90c øker γ fra 1,40 til 2,29. Fra 0,90c til 0,9991c øker γ fra 2,29 til 23,6, og energien som trengs, blir 24 ganger større (0,134 nJ mot 3,20 nJ for et proton). Å nå c ville krevd uendelig mye energi.
- p² = γ²m²v² = m²v² / (1 − v²/c²). Løs for v: p²(1 − v²/c²) = m²v², så v²(m² + p²/c²) = p², og v = p / √(m² + p²/c²) = pc / √(p² + m²c²). Når p er stor, går v mot c. Når p ≪ mc, blir v ≈ p/m.
Merk: Ved samme tidspunkt er den klassiske kinetiske energien ½mv² større enn (γ − 1)mc². Klassisk har legemet høyere fart og har flyttet seg lenger, så kraften har gjort mer arbeid. I den relativistiske beskrivelsen er arbeidet F · s nøyaktig lik (γ − 1)mc².
Bruk i timen: 20–30 minutter. Simuleringen er laget for opplegget Relativistisk bevegelsesmengde og energi – økt på 90 minutter. Se også Akselerer et elektron og Romreise.