Hopp til innholdet

Fysikk 2 / Spesiell relativitetsteori

Akselerer et elektron

Et elektron i ro akselereres gjennom spenningen U og får den kinetiske energien eU. Hvor fort går det etterpå? Klassisk fysikk og relativitetsteorien gir svært forskjellige svar når spenningen blir stor. Etter akselerasjonen går partiklene gjennom et 3 m langt rør sammen med en lyspuls.

kinetisk energi eU
·
γ = 1 + Ek/mc²
hvileenergi mc² for
klassisk fart er for høy med

Formler

Klassisk: eU = ½mv², så v = √(2eU/m)

Relativistisk: eU = (γ − 1)mc², så v = c√(1 − 1/γ²)

Fart mot spenning

Modellv / cFartBevegelsesmengdeTid gjennom 3 m
Klassisk
Relativistisk
Spenningen går fra 1 V til 1 GV på en logaritmisk skala. Lyset bruker 10 ns gjennom røret. Bevegelsesmengden er mv klassisk og γmv relativistisk.

Oppgaver

Last ned elevark (PDF)

Bruk me = 9,11 · 10⁻³¹ kg, e = 1,60 · 10⁻¹⁹ C og c = 3,00 · 10⁸ m/s.

  1. Gjett

    I et røntgenrør akselereres elektroner gjennom 100 kV. Hvor stor andel av lysfarten tror dere elektronene får?

  2. Regn

    Regn ut farten med klassisk fysikk og med relativitetsteorien ved 100 kV. Sjekk i simuleringen.

  3. Regn

    Ved hvilken spenning gir den klassiske formelen at elektronet går med lysfarten? Hva sier relativitetsteorien om farten ved denne spenningen?

  4. Forklar

    Bruk Ek = (γ − 1)mc² til å forklare hvorfor ingen partikkel med masse kan nå lysfarten, uansett hvor stor spenningen er.

  5. Gjett

    Når er klassisk fysikk «god nok»? Finn spenningen der den klassiske farten er 1 % for høy. Bytt så til et proton. Blir grensen høyere eller lavere? Hvor mye?

  6. Utfordring

    I LHC ved CERN har protonene den kinetiske energien 6,8 TeV. Regn ut γ. Hvor mange meter per sekund er protonene langsommere enn lyset? Tips: Når γ er stor, er 1 − v/c ≈ 1/(2γ²).

Løsningsforslag og tips til læreren
  1. Tipsene varierer mye. Det er fint å samle dem på tavla før dere regner.
  2. Klassisk: v = √(2eU/m) = √(2 · 1,60 · 10⁻¹⁹ C · 1,0 · 10⁵ V / 9,11 · 10⁻³¹ kg) ≈ 1,88 · 10⁸ m/s ≈ 0,63c. Relativistisk: γ = 1 + 100 keV / 511 keV ≈ 1,196 og v = c√(1 − 1/1,196²) ≈ 0,548c. Klassisk fart er 14 % for høy.
  3. ½mc² = eU gir U = mc²/(2e) ≈ 256 kV. Relativitetsteorien gir 0,745c ved denne spenningen. Ved 1 MV gir den klassiske formelen nesten 2c, mens den riktige farten er 0,94c.
  4. Når v → c, går γ = 1/√(1 − v²/c²) mot uendelig. Da går også Ek = (γ − 1)mc² mot uendelig. Det trengs uendelig mye energi, og derfor uendelig stor spenning, for å nå lysfarten.
  5. For elektroner er avviket 1 % ved ca. 6,8 kV. I en gammel bilderørs-TV med ca. 25 kV er den klassiske farten ca. 4 % for høy. For protoner er grensen ca. 12,5 MV, altså 1836 ganger høyere. Det er det samme som masseforholdet, fordi avviket bare avhenger av Ek/mc².
  6. γ = 1 + 6,8 TeV / 938 MeV ≈ 7250. Da er 1 − v/c ≈ 1/(2 · 7250²) ≈ 9,5 · 10⁻⁹. Protonene er altså ca. 9,5 · 10⁻⁹ · 3,00 · 10⁸ m/s ≈ 2,9 m/s langsommere enn lyset, omtrent gangfart.

Bruk i timen: 20–30 minutter. Simuleringen passer etter at elevene har lært E = γmc² og Ek = (γ − 1)mc². Kappløpet i røret er en god start for å vekke nysgjerrighet ved høye spenninger.