Hopp til innholdet

Fysikk 2 / Spesiell relativitetsteori

GPS-klokkene

GPS-satellittene har svært nøyaktige atomklokker. Mottakeren din finner posisjonen ved å måle hvor lang tid signalene bruker fra satellittene. En tidsfeil på 1 µs gir en avstandsfeil på 300 m. Går klokkene i satellittene like fort som klokkene på bakken?

Hvor mye satellittklokka har gått for fort

  • Fart (spesiell relativitet)
  • Tyngde (generell relativitet)
  • Sum
tid på bakken
satellittklokka
avvik så langt
posisjonsfeil så langt
Per døgnAvvik
Farten: klokka går saktere
Tyngden: klokka går raskere høyere oppe
Sum
Posisjonsfeil uten korreksjon

Snarveier:

Klokka på bakken regnes som i ro. Vi ser bort fra at jorda roterer. Banen er en sirkel, og farten er v = √(GM/r).

Oppgaver

Last ned elevark (PDF)

Når v er mye mindre enn c, går en klokke i bevegelse saktere med andelen v²/(2c²). Den generelle relativitetsteorien sier at en klokke høyere opp i tyngdefeltet går raskere med andelen (GM/c²)(1/R − 1/r). Bruk GM = 3,99 · 10¹⁴ m³/s² og R = 6371 km.

  1. Gjett

    Se bare på farten. Går klokka i en GPS-satellitt raskere eller saktere enn klokka på bakken? Hvor mye tror dere det blir per døgn?

  2. Regn

    GPS-satellittene går i 20 200 km høyde. Regn ut farten deres, og hvor mange mikrosekunder klokka går for sakte per døgn. Sjekk med simuleringen.

  3. Regn

    Hvor stor posisjonsfeil gir dette etter ett døgn?

  4. Forklar

    Slå på tyngden. Hvilken effekt er størst for GPS? Hvor stor blir posisjonsfeilen etter ett døgn uten korreksjon, og etter en uke?

  5. Gjett

    Trykk på ISS. Hvilken effekt vinner for en klokke på romstasjonen?

  6. Utfordring

    I hvilken høyde opphever de to effektene hverandre? Bruk v² = GM/r og vis at svaret er r = 1,5R.

Løsningsforslag og tips til læreren
  1. Klokka i satellitten går saktere på grunn av farten. Mange tror effekten er så liten at den ikke spiller noen rolle.
  2. r = 6371 km + 20 200 km = 26 571 km. v = √(GM/r) = √(3,99 · 10¹⁴ / 2,657 · 10⁷) m/s ≈ 3,87 km/s. v²/(2c²) ≈ 8,3 · 10⁻¹¹, og med 86 400 s per døgn blir det ca. 7,2 µs per døgn for sakte.
  3. s = c · Δt = 3,00 · 10⁸ m/s · 7,2 · 10⁻⁶ s ≈ 2,2 km per døgn.
  4. Tyngden gjør at satellittklokka går 45,7 µs per døgn for fort. Sammen med farten blir det +38,5 µs per døgn. Det gir en posisjonsfeil på ca. 11,5 km per døgn, eller ca. 80 km etter en uke. Derfor er klokkene i satellittene justert til å gå litt saktere før de skytes opp.
  5. På ISS i 400 km høyde er farten 7,7 km/s. Farten gir −28,3 µs per døgn og tyngden +3,5 µs per døgn. Farten vinner, og klokka går 24,7 µs per døgn for sakte.
  6. v²/(2c²) = (GM/c²)(1/R − 1/r) med v² = GM/r gir 1/(2r) = 1/R − 1/r, altså 3/(2r) = 1/R og r = 1,5R. Det svarer til 3190 km over bakken.

Bruk i timen: 20–30 minutter. Har klassen bare jobbet med den spesielle relativitetsteorien, kan tyngdeeffekten presenteres som et faktum. GPS er et godt eksempel på at relativitetsteori er nødvendig i hverdagsteknologi.