Hopp til innholdet

Fysikk 2 / Spesiell relativitetsteori

Lysklokka

En lysklokke er en lyspuls som går fram og tilbake mellom to speil. Hver tur ned og opp er ett tikk. Klokke A står på perrongen, og klokke B står på et tog som kjører forbi.

tid i dette systemet
γ = 1/√(1 − v²/c²)
speilavstand L
1,00 m
tikk i ro, Δt₀ = 2L/c
6,67 ns
KlokkeFartTid per tikkAntall tikkKlokka viser
A: på perrongen
B: på toget
Tiden er vist i nanosekunder og går mye saktere enn i virkeligheten. Lyset bruker 3,3 ns på én meter.

Oppgaver

Last ned elevark (PDF)

Jobb gjerne i par. Skriv ned gjetningen og begrunnelsen før dere trykker Start.

  1. Gjett

    Toget kjører med farten v = 0,60c. Sett fra perrongen: Går klokke B raskere, saktere eller like fort som klokke A?

  2. Test

    Kjør simuleringen til klokke A har tikket 10 ganger. Hvor mange ganger har klokke B tikket? Hvor lang tid bruker B per tikk?

  3. Forklar

    Slå på «Vis trekanten». Bruk Pytagoras på trekanten til å vise at tiden per tikk for B er Δt = Δt₀ / √(1 − v²/c²), der Δt₀ = 2L/c.

  4. Gjett

    Hvor fort må toget kjøre for at klokke B skal gå halvparten så fort som klokke A? Regn ut svaret og test det.

  5. Gjett

    Bytt referansesystem til toget. Hvilken klokke går saktest nå? Er dette en selvmotsigelse?

  6. Utfordring

    Et myon lever i 2,2 µs i sitt eget system. Hvor langt kommer det med farten 0,995c hvis vi ser bort fra relativitetsteorien? Hvor langt kommer det når vi tar hensyn til tidsforlengelsen?

Løsningsforslag og tips til læreren
  1. Mange tipper «like fort» fordi klokkene er like. Andre tror at B går raskere fordi den beveger seg.
  2. Ved v = 0,60c er γ = 1,25. B bruker 1,25 · 6,67 ns ≈ 8,34 ns per tikk. Når A har tikket 10 ganger (66,7 ns), har B tikket 8 ganger. Sett fra perrongen går klokke B saktere.
  3. Lyset går c · Δt/2 på skrå mens klokka flytter seg v · Δt/2. Pytagoras gir (cΔt/2)² = L² + (vΔt/2)². Det gir Δt²(c² − v²) = 4L², altså Δt = (2L/c) / √(1 − v²/c²) = γΔt₀. Poenget er at lyset har samme fart c i begge systemene, men må gå lenger.
  4. γ = 2 gir 1 − v²/c² = 1/4, altså v = √3/2 · c ≈ 0,87c. Ved 0,87c viser simuleringen γ ≈ 2,03.
  5. Nå er det A som beveger seg, og A går saktest. Hver observatør måler at den andres klokke går saktere. Det er ingen selvmotsigelse, fordi klokkene bare kan sammenlignes direkte når de er på samme sted. Hvilke hendelser som er samtidige, avhenger av referansesystemet. Dette er en god inngang til samtidighet og tvillingparadokset.
  6. Uten relativitetsteori: s = 0,995 · 3,00 · 10⁸ m/s · 2,2 · 10⁻⁶ s ≈ 660 m. γ = 1/√(1 − 0,995²) ≈ 10, så levetiden sett fra jorda blir 22 µs og strekningen ca. 6,6 km. Det forklarer hvorfor myoner fra den øvre atmosfæren når bakken.

Bruk i timen: 20–30 minutter. Oppgave 3 kan gjerne gjøres på tavla etter at elevene har sett trekanten. Oppgave 5 egner seg til diskusjon i plenum.