Hopp til innholdet

Programmering / Fysikk 2 · Magnetiske felt og krefter

Ladd partikkel i magnetfelt i Python

Et proton med farten 3,09 · 10⁵ m/s kommer inn i et magnetfelt på 50 mT. Vi regner ut kraften F = qv × B i små tidssteg og ser hvordan banen blir. Stemmer den med formelen for radien? Og hva skjer når vi legger til et elektrisk felt?

Steg 1: Simuler banen

Magnetfeltet peker ut av planet (z-retning). Da blir kraften Fx = qvyB og Fy = −qvxB. Programmet bruker Eulers metode: Først regner det ut den nye farten, og så den nye posisjonen.

import numpy as np
import matplotlib.pyplot as plt

q = 1.60e-19      # ladning i C
m = 1.67e-27      # masse i kg
B = 0.050         # magnetfelt i T, ut av planet
v0 = 3.09e5       # fart i m/s

dt = 1e-9         # tidssteg i s
t_slutt = 1.4e-6  # s

x, y = 0.0, 0.0
vx, vy = v0, 0.0
t = 0.0

xs, ys = [x], [y]
while t < t_slutt:
    # Kraften F = qv × B når B peker ut av planet (z-retning)
    Fx = q * vy * B
    Fy = -q * vx * B
    vx = vx + Fx / m * dt
    vy = vy + Fy / m * dt
    x = x + vx * dt
    y = y + vy * dt
    t = t + dt
    xs.append(x)
    ys.append(y)

plt.plot(xs, ys)
plt.axis("equal")
plt.xlabel("x / m")
plt.ylabel("y / m")
plt.grid()
plt.show()

Steg 2: Sammenlign med formelen

Kjør boksen under. Den bruker variablene fra steget over, som cellene i en Jupyter-notatbok. Skriver du i en vanlig .py-fil, legger du koden nederst.

r_teori = m * v0 / (q * B)
r_numerisk = (max(ys) - min(ys)) / 2
v_slutt = np.sqrt(vx**2 + vy**2)

print(f"r fra formelen:  {r_teori * 100:.3f} cm")
print(f"r fra simuleringen: {r_numerisk * 100:.3f} cm")
print(f"fart ved start: {v0:.4e} m/s")
print(f"fart ved slutt: {v_slutt:.4e} m/s")

Steg 3: Fartsvelger

Nå legger vi til et elektrisk felt i y-retning. Kraften i y-retning blir Fy = qE − qvxB. Programmet under er det samme som i steg 1, med det elektriske feltet lagt til. Det bruker q, m, B, v0, dt og t_slutt fra steg 1.

E = v0 * B        # elektrisk felt i V/m, i y-retning

x, y = 0.0, 0.0
vx, vy = v0, 0.0
t = 0.0

xs, ys = [x], [y]
while t < t_slutt:
    Fx = q * vy * B
    Fy = q * E - q * vx * B   # elektrisk kraft opp, magnetisk kraft ned
    vx = vx + Fx / m * dt
    vy = vy + Fy / m * dt
    x = x + vx * dt
    y = y + vy * dt
    t = t + dt
    xs.append(x)
    ys.append(y)

print(f"Største avstand fra x-aksen: {max(abs(yi) for yi in ys) * 1000:.1f} mm")

plt.plot(xs, ys)
plt.xlabel("x / m")
plt.ylabel("y / m")
plt.grid()
plt.show()

Oppgaver

Last ned elevark (PDF)

  1. Gjett

    Protonet starter i origo med farten mot høyre, og B peker ut av planet. Bøyer banen oppover eller nedover? Kjør steg 1 og sjekk.

  2. Kjør

    Kjør steg 2. Hvor godt stemmer radien med formelen r = mv/(qB)? Hva skjer med farten? Burde den endre seg?

  3. Undersøk

    Prøv tidssteget dt = 1e-8 og dt = 1e-10. Hvordan påvirker tidssteget radien og farten? Lag gjerne simuleringen lengre, for eksempel t_slutt = 1e-5, og se på banen.

  4. Forklar

    I Eulers metode legger vi til en liten fartsendring Δv = (F/m) · Δt som står vinkelrett på farten. Tegn v og Δv som vektorer, og forklar hvorfor farten blir litt større for hvert steg.

  5. Kjør

    Gjør endringene i steg 3. Hvordan ser banen ut nå? Forklar hvorfor ut fra kreftene.

  6. Undersøk

    Sett E = 0.9 * v0 * B og så E = 1.1 * v0 * B. Hvordan ser banene ut? Skriv ut hvor langt protonet kommer fra x-aksen.

  7. Utfordring

    Gjør programmet tredimensjonalt med numpy-vektorer: v = np.array([v0, 0.0, 1.0e5]), Bvek = np.array([0.0, 0.0, B]) og a = q * np.cross(v, Bvek) / m. Protonet har nå en fartskomponent langs feltet. Plott banen i 3D. Hvor langt beveger protonet seg langs feltet på ett omløp? Hva har dette med nordlys å gjøre?

Løsningsforslag og tips til læreren
  1. Nedover. Med v mot høyre og B ut av planet gir høyrehåndsregelen en kraft nedover på en positiv ladning. Protonet går i en sirkel med klokka.
  2. Med dt = 1e-9 s blir radien 6,524 cm i simuleringen og 6,450 cm fra formelen. Farten øker fra 3,09 · 10⁵ m/s til 3,14 · 10⁵ m/s. Den magnetiske kraften gjør ikke arbeid, så farten burde vært konstant. Økningen er en feil i den numeriske metoden.
  3. Med dt = 1e-8 s blir radien 7,23 cm og sluttfarten 3,63 · 10⁵ m/s. Med dt = 1e-10 s blir radien 6,458 cm og sluttfarten 3,095 · 10⁵ m/s. Mindre tidssteg gir mindre feil. Over lang tid blir banen en spiral utover, fordi radien vokser med farten.
  4. Δv står vinkelrett på v. Den nye farten er hypotenusen i en rettvinklet trekant med katetene v og Δv, så |v + Δv| = √(v² + Δv²) > v. Feilen er liten for hvert steg, men den hoper seg opp. Bedre metoder, som Runge–Kutta, gir mye mindre feil.
  5. Banen blir en rett linje. Med E = v0B er qE = qv0B, så den elektriske og den magnetiske kraften er like store og motsatt rettet. Siden vy forblir null, blir det ingen kraft i x-retning heller. Her er Eulers metode nøyaktig fordi kreftene er null hele tiden.
  6. Banen blir bølgeformet. Med 0,9 · v0B bøyer protonet nedover, og med 1,1 · v0B oppover. I begge tilfellene kommer det 12,9 mm fra x-aksen. Forklaring på et høyere nivå: Protonet glir av gårde med farten E/B og går samtidig i sirkel med farten v0 − E/B. Radien i sirkelen er m(0,1v0)/(qB) = 6,45 mm, og største avstand blir to radier.
  7. Omløpstiden er T = 2πm/(qB) ≈ 1,31 · 10⁻⁶ s, uavhengig av farten. Langs feltet beveger protonet seg vzT = 1,0 · 10⁵ · 1,31 · 10⁻⁶ ≈ 13 cm per omløp. Banen er en spiral rundt feltlinjene. Ladde partikler fra sola følger jordas magnetfeltlinjer i spiraler ned mot polområdene, der de lager nordlys.

Bruk i timen: 45–60 minutter. Elevene bør ha sett Eulers metode før, for eksempel med bevegelse med luftmotstand. Øvingen passer etter Ladd partikkel i magnetfelt og Fartsvelger. Tallene i fasiten er fra en kjøring av koden med q = 1,60 · 10⁻¹⁹ C og m = 1,67 · 10⁻²⁷ kg.