Fysikk 2 / Magnetiske felt og krefter
Fartsvelger
Mellom to plater virker det både et elektrisk og et magnetisk felt. Den elektriske kraften og den magnetiske kraften peker hver sin vei. Bare partikler med akkurat riktig fart går rett fram og kommer gjennom spalten på den andre siden.
- fart v
- feltstyrke E = U/d
- fart som går rett fram, E/B
- elektrisk kraft FE
- magnetisk kraft FB
- avvik ved utgangen
- resultat
Oppgaver
Start med et proton, akselerasjonsspenning 800 V, B = 50 mT og 300 V mellom platene. e = 1,60 · 10⁻¹⁹ C og mp = 1,67 · 10⁻²⁷ kg.
- Gjett
Tegn kreftene på protonet når det kommer inn mellom platene. Hvilken kraft er størst? Hvilken plate tror du protonet treffer? Test.
- Regn
Regn ut farten til protonet. Hvor stor må spenningen mellom platene være for at protonet skal gå rett fram? Skriv inn svaret og test.
- Forklar
Vis at partikler med farten v = E/B går rett fram, uansett masse og ladning. Bytt til et elektron, og juster akselerasjonsspenningen slik at det får samme fart som protonet. Går elektronet rett fram? Hvorfor, når begge kreftene har snudd?
- Gjett
Slå på «Send en stråle med ulike farter». Hvilke partikler bøyes opp, og hvilke bøyes ned? Forklar ut fra hvordan FE og FB avhenger av farten.
- Undersøk
Bytt til en alfapartikkel med de samme innstillingene. Hvorfor kommer den ikke gjennom? Hvilken spenning må du ha mellom platene for at den skal komme gjennom?
- Regn
Et elektron akselereres gjennom 200 V og sendes inn i fartsvelgeren med B = 0,50 mT. Hvor stor må det elektriske feltet og spenningen mellom platene være? Test. Hvorfor blir avbøyningen så liten når spenningen er litt feil?
- Utfordring
Etter fartsvelgeren i oppgave 2 går protonene inn i et nytt magnetfelt på 0,10 T, slik som i et massespektrometer. Hvor stor blir radien i banen? Hvorfor er det nyttig å ha en fartsvelger foran et massespektrometer?
Løsningsforslag og tips til læreren
- FE peker opp mot den negative plata, og FB = qvB peker ned (høyrehåndsregelen med v mot høyre og B ut av planet). E = 300 V / 0,020 m = 1,5 · 10⁴ V/m gir FE = 2,4 · 10⁻¹⁵ N. FB = 3,1 · 10⁻¹⁵ N er størst, så protonet treffer den nedre plata.
- v = √(2eU/m) = √(2 · 1,60 · 10⁻¹⁹ · 800 / 1,67 · 10⁻²⁷) ≈ 3,91 · 10⁵ m/s. qE = qvB gir E = vB = 1,96 · 10⁴ V/m og U = Ed ≈ 391 V.
- Partikkelen går rett fram når kreftene er like store: qE = qvB, altså v = E/B. q forkortes bort, og m er ikke med. For et elektron snur begge kreftene, så de balanserer fortsatt. Elektronet får 3,91 · 10⁵ m/s med en akselerasjonsspenning på omtrent 0,44 V.
- FE = qE er den samme for alle, mens FB = qvB øker med farten. Langsomme partikler (oransje) bøyes opp mot den negative plata fordi FE er størst. Raske partikler (blågrønne) bøyes ned fordi FB er størst.
- Alfapartikkelen har dobbel ladning og fire ganger så stor masse, så den får v = √(2 · 2e · U / 4m), som er 1/√2 av protonets fart: 2,78 · 10⁵ m/s. Den er for langsom og bøyes opp. Spenningen må være U = vBd ≈ 278 V.
- v = √(2 · 1,60 · 10⁻¹⁹ · 200 / 9,11 · 10⁻³¹) ≈ 8,39 · 10⁶ m/s. E = vB ≈ 4,19 · 10³ V/m og U = Ed ≈ 84 V. Feltene er svake, så kraften som ikke er balansert, blir liten. Elektronet er også bare kort tid mellom platene. Med 80 V blir avviket bare 2,2 mm.
- r = mv/(qB) = 1,67 · 10⁻²⁷ · 3,91 · 10⁵ / (1,60 · 10⁻¹⁹ · 0,10) ≈ 4,1 cm. Fartsvelgeren sørger for at alle ionene har samme fart. Da er r = mv/(qB) proporsjonal med m/q, og avstanden på detektoren gir massen direkte.
Bruk i timen: 30–45 minutter. Oppgave 2 og 6 er samme type som vanlige oppgaver om fartsvelgere: akselerasjon først, så balanse mellom kreftene. Med svake felt, som noen få millitesla, blir avbøyningen bare brøkdeler av en millimeter. Simuleringen viser avviket ved utgangen som tall, så elevene ser det likevel. Passer sammen med Ladd partikkel i magnetfelt.