Hopp til innholdet

Fysikk 2 / Magnetiske felt og krefter

Ladd partikkel i magnetfelt

En ladd partikkel som beveger seg vinkelrett på et magnetfelt, får en kraft F = qvB som hele tiden står vinkelrett på farten. Da går partikkelen i en sirkel. I et massespektrometer bruker vi dette til å skille atomer som bare har litt ulik masse.

Partikkelen starter i ro og blir akselerert gjennom spenningen U før den går inn gjennom spalten nedenfra. Akselerasjonen er ikke tegnet i målestokk. Den stiplede halvsirkelen viser hele banen. Målestokken justeres etter radien. Radius og tid vises når partikkelen er ute av feltet. Massene i spektrometeret er atommasser, og den lille massen til elektronet som mangler, er neglisjert.

Oppgaver

Last ned elevark (PDF)

Start med et proton, U = 500 V og B = 50 mT inn i planet.

  1. Gjett

    Protonet går rett opp inn i feltet. Bøyer det mot høyre eller venstre? Bruk høyrehåndsregelen, og test. Hva skjer hvis du snur feltet eller bytter til et elektron?

  2. Regn

    Regn ut farten til protonet, den magnetiske kraften og radien i banen. Sjekk med simuleringen.

  3. Gjett

    Hva skjer med radien hvis du gjør spenningen fire ganger så stor? Hva om du i stedet dobler magnetfeltet? Test begge.

  4. Forklar

    Den magnetiske kraften endrer ikke farten til partikkelen, bare retningen. Hvorfor? Bruk begrepet arbeid.

  5. Regn

    Vis at omløpstiden er T = 2πm / (qB). Regn ut hvor lang tid protonet er i feltet. Hva skjer med tiden hvis du øker spenningen? Test.

  6. Undersøk

    Bytt til et elektron. Hvorfor blir sirkelen så mye mindre? Hvor svakt må feltet være for at elektronet skal få radius 7,5 cm? Regn først, og test så.

  7. Regn

    Velg massespektrometer og klor, U = 2000 V og B = 200 mT. Klor har to isotoper, ³⁵Cl og ³⁷Cl. Regn ut hvor langt fra spalten hver isotop treffer detektoren, og hvor langt det er mellom treffpunktene.

  8. Utfordring

    Velg uran med U = 2000 V og B = 500 mT. Hvor langt er det mellom treffpunktene for ²³⁵U og ²³⁸U? Hvorfor er det mye vanskeligere å skille uranisotoper enn klorisotoper? Finn en sammenheng mellom avstanden og massene.

Løsningsforslag og tips til læreren
  1. Mot venstre. Med høyrehåndsregelen for F = qv × B peker kraften mot venstre når v peker opp og B peker inn i planet. Snur du feltet eller bytter til et elektron, bøyer partikkelen mot høyre.
  2. v = √(2eU/m) = √(2 · 1,60 · 10⁻¹⁹ · 500 / 1,67 · 10⁻²⁷) ≈ 3,09 · 10⁵ m/s. F = evB = 1,60 · 10⁻¹⁹ · 3,09 · 10⁵ · 0,050 ≈ 2,5 · 10⁻¹⁵ N. Den magnetiske kraften er sentripetalkraften: evB = mv²/r gir r = mv/(eB) ≈ 6,46 cm.
  3. r = mv/(qB) og v ∝ √U. Fire ganger så stor spenning gir dobbel fart og dobbel radius, 12,9 cm. Dobbelt så sterkt felt gir halv radius, 3,23 cm.
  4. Kraften står hele tiden vinkelrett på farten. Da gjør kraften ikke noe arbeid (W = Fs cos 90° = 0), og den kinetiske energien er konstant. Farten endrer bare retning.
  5. T = 2πr/v = 2πm/(qB). Farten forkortes bort. T = 2π · 1,67 · 10⁻²⁷ / (1,60 · 10⁻¹⁹ · 0,050) ≈ 1,31 · 10⁻⁶ s, så protonet er i feltet i T/2 ≈ 0,66 µs. Tiden er den samme uansett spenning: Raskere partikler går i større sirkler. Dette er prinsippet bak syklotronen.
  6. Elektronet har mye mindre masse. Selv om det får større fart, blir mv mye mindre, og radien blir 1,5 mm. B = mv/(er) gir B ≈ 1,0 mT for r = 7,5 cm.
  7. r = √(2mU/e) / B. ³⁵Cl treffer 2r ≈ 38,1 cm fra spalten, og ³⁷Cl treffer 39,1 cm fra spalten. Avstanden mellom treffpunktene er omtrent 1,1 cm.
  8. Treffpunktene er 39,49 cm og 39,74 cm fra spalten, bare 2,5 mm fra hverandre. Radien er proporsjonal med √m, så forholdet mellom radiene er √(238/235) ≈ 1,006. For klor er det √(37/35) ≈ 1,03. Under andre verdenskrig ble uran anriket i store massespektrometre som het calutroner.

Bruk i timen: 45 minutter. Oppgave 1–6 passer etter magnetisk kraft på ladde partikler, oppgave 7–8 etter massespektrometeret. Fartsvelgeren, som ofte står foran massespektrometeret, har sin egen simulering: Fartsvelger.