Fysikk 2 / Magnetiske felt og krefter
Ladd partikkel i magnetfelt
En ladd partikkel som beveger seg vinkelrett på et magnetfelt, får en kraft F = qvB som hele tiden står vinkelrett på farten. Da går partikkelen i en sirkel. I et massespektrometer bruker vi dette til å skille atomer som bare har litt ulik masse.
Oppgaver
Start med et proton, U = 500 V og B = 50 mT inn i planet.
- Gjett
Protonet går rett opp inn i feltet. Bøyer det mot høyre eller venstre? Bruk høyrehåndsregelen, og test. Hva skjer hvis du snur feltet eller bytter til et elektron?
- Regn
Regn ut farten til protonet, den magnetiske kraften og radien i banen. Sjekk med simuleringen.
- Gjett
Hva skjer med radien hvis du gjør spenningen fire ganger så stor? Hva om du i stedet dobler magnetfeltet? Test begge.
- Forklar
Den magnetiske kraften endrer ikke farten til partikkelen, bare retningen. Hvorfor? Bruk begrepet arbeid.
- Regn
Vis at omløpstiden er T = 2πm / (qB). Regn ut hvor lang tid protonet er i feltet. Hva skjer med tiden hvis du øker spenningen? Test.
- Undersøk
Bytt til et elektron. Hvorfor blir sirkelen så mye mindre? Hvor svakt må feltet være for at elektronet skal få radius 7,5 cm? Regn først, og test så.
- Regn
Velg massespektrometer og klor, U = 2000 V og B = 200 mT. Klor har to isotoper, ³⁵Cl og ³⁷Cl. Regn ut hvor langt fra spalten hver isotop treffer detektoren, og hvor langt det er mellom treffpunktene.
- Utfordring
Velg uran med U = 2000 V og B = 500 mT. Hvor langt er det mellom treffpunktene for ²³⁵U og ²³⁸U? Hvorfor er det mye vanskeligere å skille uranisotoper enn klorisotoper? Finn en sammenheng mellom avstanden og massene.
Løsningsforslag og tips til læreren
- Mot venstre. Med høyrehåndsregelen for F = qv × B peker kraften mot venstre når v peker opp og B peker inn i planet. Snur du feltet eller bytter til et elektron, bøyer partikkelen mot høyre.
- v = √(2eU/m) = √(2 · 1,60 · 10⁻¹⁹ · 500 / 1,67 · 10⁻²⁷) ≈ 3,09 · 10⁵ m/s. F = evB = 1,60 · 10⁻¹⁹ · 3,09 · 10⁵ · 0,050 ≈ 2,5 · 10⁻¹⁵ N. Den magnetiske kraften er sentripetalkraften: evB = mv²/r gir r = mv/(eB) ≈ 6,46 cm.
- r = mv/(qB) og v ∝ √U. Fire ganger så stor spenning gir dobbel fart og dobbel radius, 12,9 cm. Dobbelt så sterkt felt gir halv radius, 3,23 cm.
- Kraften står hele tiden vinkelrett på farten. Da gjør kraften ikke noe arbeid (W = Fs cos 90° = 0), og den kinetiske energien er konstant. Farten endrer bare retning.
- T = 2πr/v = 2πm/(qB). Farten forkortes bort. T = 2π · 1,67 · 10⁻²⁷ / (1,60 · 10⁻¹⁹ · 0,050) ≈ 1,31 · 10⁻⁶ s, så protonet er i feltet i T/2 ≈ 0,66 µs. Tiden er den samme uansett spenning: Raskere partikler går i større sirkler. Dette er prinsippet bak syklotronen.
- Elektronet har mye mindre masse. Selv om det får større fart, blir mv mye mindre, og radien blir 1,5 mm. B = mv/(er) gir B ≈ 1,0 mT for r = 7,5 cm.
- r = √(2mU/e) / B. ³⁵Cl treffer 2r ≈ 38,1 cm fra spalten, og ³⁷Cl treffer 39,1 cm fra spalten. Avstanden mellom treffpunktene er omtrent 1,1 cm.
- Treffpunktene er 39,49 cm og 39,74 cm fra spalten, bare 2,5 mm fra hverandre. Radien er proporsjonal med √m, så forholdet mellom radiene er √(238/235) ≈ 1,006. For klor er det √(37/35) ≈ 1,03. Under andre verdenskrig ble uran anriket i store massespektrometre som het calutroner.
Bruk i timen: 45 minutter. Oppgave 1–6 passer etter magnetisk kraft på ladde partikler, oppgave 7–8 etter massespektrometeret. Fartsvelgeren, som ofte står foran massespektrometeret, har sin egen simulering: Fartsvelger.