Hopp til innholdet

Fysikk 2 / Tenke og gjøre fysikk

Usikkerhet i beregnede størrelser

Når vi regner ut g fra lengden og svingetiden til en pendel, har begge målingene usikkerhet. Hvor stor blir usikkerheten i g? Og hvilken måling bør vi gjøre bedre for å få et sikrere resultat?

Formel:

MålingVerdiUsikkerhet ±EnhetBidrag |n| · Δx/x
resultat
enkel regel: relative usikkerheter legges sammen
kvadratsum
simulering med 5000 tilfeldige målinger
For et resultat R = C · x₁ⁿ¹ · x₂ⁿ² · … er den relative usikkerheten etter den enkle regelen ΔR/R = Σ |n| · Δx/x. Kvadratsummen er √Σ (n · Δx/x)², og den passer når feilene er tilfeldige og uavhengige av hverandre. I simuleringen trekkes hver måling fra en normalfordeling med standardavvik lik usikkerheten.

Oppgaver

Last ned elevark (PDF)

  1. Regn

    En pendel er L = (0,800 ± 0,005) m lang og har svingetid T = (1,79 ± 0,02) s. Regn ut g og den relative usikkerheten i g med den enkle regelen. Sjekk.

  2. Forklar

    Hvorfor teller usikkerheten i T dobbelt? Hvilken måling bidrar mest til usikkerheten i g?

  3. Undersøk

    Eleven måler i stedet tiden for 10 svingninger og får 17,90 s ± 0,02 s. Hva blir usikkerheten i T nå, og hva blir usikkerheten i g? Skriv det inn og sjekk.

  4. Undersøk

    Trykk på «Simuler 5000 målinger» for pendelen. Ligger spredningen nærmest den enkle regelen eller kvadratsummen? Hvorfor gir den enkle regelen et større tall?

  5. Regn

    Velg tetthet til en kloss. Hvilken måling bidrar mest? Hvorfor er det lurt å måle den minste lengden med et skyvelære i stedet for en linjal?

  6. Forklar

    Når to tall legges sammen eller trekkes fra, legger vi sammen de absolutte usikkerhetene. Vis med et eksempel hvorfor det kan gi stor relativ usikkerhet å trekke to like store tall fra hverandre.

  7. Utfordring

    I forsøket med fritt fall er falltiden 0,553 s. Hvor nøyaktig må tiden måles for at g skal få under 1 % usikkerhet? Hvilket måleutstyr trenger dere?

Løsningsforslag og tips til læreren
  1. g = 4π² · 0,800 / 1,79² ≈ 9,86 m/s². ΔL/L = 0,63 % og ΔT/T = 1,12 %. Δg/g = 0,63 % + 2 · 1,12 % ≈ 2,9 %, altså g = (9,9 ± 0,3) m/s².
  2. T står i andre potens i formelen. En liten relativ feil i T blir dobbelt så stor i T². Svingetiden bidrar med 2,2 %, mye mer enn lengden med 0,6 %.
  3. T = (1,790 ± 0,002) s, og ΔT/T = 0,11 %. Nå blir Δg/g = 0,63 % + 0,22 % ≈ 0,85 %. Nå er det lengden som bidrar mest.
  4. Spredningen blir omtrent 2,3 %, som kvadratsummen. Den enkle regelen antar at alle feilene går i verste retning samtidig. Når feilene er tilfeldige, vil de ofte delvis oppheve hverandre.
  5. Høyden c = 12 mm bidrar med 4,2 %, fordi den er kortest og har like stor absolutt usikkerhet som de andre. Et skyvelære måler med 0,05 mm usikkerhet, og da blir bidraget bare 0,4 %.
  6. Eksempel: (10,5 ± 0,1) cm − (10,0 ± 0,1) cm = (0,5 ± 0,2) cm. Hvert tall har 1 % usikkerhet, men forskjellen har 40 %.
  7. Δg/g = Δs/s + 2Δt/t. Med Δs/s = 0,67 % må 2Δt/t være under 0,33 %, så Δt må være under 0,0009 s, altså under 1 ms. Det krever lysporter eller en elektronisk tidtaker, ikke stoppeklokke.

Bruk i timen: 30–45 minutter. Mange lærebøker bruker den enkle regelen med summen av relative usikkerheter. Kvadratsummen og simuleringen kan brukes for å vise hvorfor den enkle regelen gir et forsiktig, litt for stort anslag. Se også Måleusikkerhet fra Fysikk 1.