Fysikk 1 / Introduksjon til fysikk
Måleusikkerhet
Du skal måle svingetiden til en pendel med stoppeklokke. Hver gang du trykker, kommer du litt for tidlig eller litt for sent. Hvor nøyaktig kan du bestemme svingetiden, og hvordan kan du gjøre målingen bedre?
- antall målinger
- middelverdi
- største avvik fra middelverdien
- standardavvik s
- usikkerhet i middelverdien s/√n
- relativ usikkerhet
- sann svingetid
Siste målinger (s):
Oppgaver
- Mål
Mål svingetiden én periode om gangen, ti ganger. Hva er middelverdien? Hvor stort er det største avviket fra middelverdien? Skriv resultatet på formen T = (middelverdi ± usikkerhet) s med fornuftig antall desimaler.
- Gjett
Hva tror du skjer med spredningen hvis du i stedet måler tiden for 10 perioder og deler på 10? Test.
- Forklar
Hvorfor blir spredningen omtrent ti ganger mindre når du måler ti perioder om gangen? Feilen i hvert trykk er jo like stor.
- Undersøk
Mål mange ganger, for eksempel 10, 40 og 100 målinger med én periode. Hva skjer med standardavviket? Hva skjer med usikkerheten i middelverdien?
- Undersøk
Slå på den systematiske feilen og mål mange ganger. Slå så på «Vis sann verdi». Hjelper det å måle mange ganger? Hva kan du gjøre for å redusere virkningen av feilen?
- Forklar
Forklar forskjellen på tilfeldige og systematiske feil. Gi et eksempel på hver fra et forsøk du har gjort selv.
- Utfordring
Svingetiden er T = 2π√(L/g). Bruk middelverdien din til å regne ut g. Hvor stor blir den relative usikkerheten i g når den relative usikkerheten i T er 1 %?
Løsningsforslag og tips til læreren
- Den sanne svingetiden er 1,794 s. Med én periode og «vanlig» presisjon er spredningen omtrent 0,14 s, så største avvik blir ofte 0,2–0,3 s. Et svar kan være T = (1,8 ± 0,2) s. Usikkerheten bestemmer hvor mange desimaler det er meningsfullt å ta med.
- Spredningen blir omtrent ti ganger mindre, rundt 0,014 s.
- Feilen ved start og stopp er den samme, men den fordeles på ti perioder. Når vi deler den målte tiden på 10, deler vi også feilen på 10.
- Standardavviket endrer seg lite. Det beskriver hvor mye én måling varierer, og det blir ikke mindre av flere målinger. Usikkerheten i middelverdien, s/√n, blir mindre: Fire ganger så mange målinger gir halvparten så stor usikkerhet.
- Nei. Alle målingene blir like mye for store, så middelverdien blir feil uansett hvor mange målinger du tar. Med 1 periode blir T omtrent 0,15 s for stor. Med 10 perioder blir feilen fordelt, og T blir bare 0,015 s for stor. Systematiske feil må finnes og rettes, for eksempel ved å la samme person starte og stoppe klokka, eller ved å bruke en lysport.
- Tilfeldige feil varierer fra måling til måling, og blir mindre viktige når vi tar middelverdien av mange målinger. Systematiske feil går alltid samme vei, for eksempel en vekt som viser for mye eller en linjal som ikke starter på null.
- g = 4π²L/T² = 4π² · 0,80 / 1,794² ≈ 9,81 m/s². T er opphøyd i andre, så den relative usikkerheten i g blir omtrent dobbelt så stor: 2 %. Usikkerheten i L er her ikke tatt med.
Bruk i timen: 30 minutter, gjerne sammen med en ekte pendel der elevene måler selv først. Tallene er tilfeldige, så hver elev får sine egne resultater. Fasiten gir typiske verdier. Standardavvik og s/√n kan tas med etter behov. Største avvik fra middelverdien er nok i mange klasser.