Fysikk 2 / Magnetiske felt og krefter
e/m for elektronet
I et fintrådrør blir elektroner akselerert gjennom spenningen U og sendt inn i magnetfeltet fra to Helmholtz-spoler. Litt gass i røret lyser der elektronene går, så vi ser banen som en sirkel. Fra diameteren kan vi regne ut forholdet mellom ladningen og massen til elektronet.
- magnetfelt B mellom spolene
- diameteren d til banen
Oppgaver
Bruk e = 1,602 · 10⁻¹⁹ C og me = 9,109 · 10⁻³¹ kg når du regner med kjente verdier.
- Gjett
Hva skjer med sirkelen hvis du øker spenningen U? Hva skjer hvis du øker strømmen I i spolene? Test begge.
- Regn
Hvor stor fart får elektronene med U = 200 V? Hvor mange prosent av lysfarten er det?
- Regn
Regn ut magnetfeltet og diameteren på banen når U = 200 V og I = 1,50 A. Sjekk med målestaven, og kryss av for å se diameteren som tall.
- Forklar
Vis at e/m = 2U / (B²r²). Hvilke to formler må du kombinere?
- Mål
Skjul tallet for diameteren. Velg U = 250 V og I = 1,40 A, og les av diameteren på målestaven. Regn ut e/m. Hvor stort er avviket fra den kjente verdien?
- Undersøk
Hold U = 250 V fast, og mål diameteren for I = 1,0, 1,2, …, 2,0 A. Plott 1/r mot I. Hvorfor blir det en rett linje, og hvordan kan du finne e/m fra stigningstallet?
- Forklar
Den magnetiske kraften gjør at elektronene går i sirkel, men farten endrer seg ikke. Hvorfor? Hva ville skjedd med banen hvis elektronene kom inn litt på skrå i forhold til feltet?
- Utfordring
Et proton har like stor ladning som et elektron, men 1836 ganger så stor masse. Hvor stor ville radien blitt for et proton med samme U og B? Kunne du brukt dette røret til å måle e/m for protoner?
Løsningsforslag og tips til læreren
- Større spenning gir større fart og større sirkel. Sterkere strøm gir sterkere magnetfelt, større kraft og mindre sirkel.
- eU = ½mv² gir v = √(2eU/m) = √(2 · 1,602 · 10⁻¹⁹ · 200 / 9,109 · 10⁻³¹) ≈ 8,39 · 10⁶ m/s. Det er 2,8 % av lysfarten, så vi trenger ikke relativitetsteori.
- B = (4/5)3/2 · 4π · 10⁻⁷ · 130 · 1,50 / 0,150 ≈ 1,17 mT. r = mv/(eB) = 9,109 · 10⁻³¹ · 8,39 · 10⁶ / (1,602 · 10⁻¹⁹ · 1,17 · 10⁻³) ≈ 4,08 cm, så d ≈ 8,2 cm.
- Fra akselerasjonen: eU = ½mv², så v² = 2eU/m. Den magnetiske kraften er sentripetalkraften: evB = mv²/r, så v = eBr/m. Setter vi inn, får vi (eBr/m)² = 2eU/m, som gir e/m = 2U/(B²r²).
- B ≈ 1,091 mT, og diameteren er omtrent 9,8 cm. Det gir e/m = 2 · 250 / ((1,091 · 10⁻³)² · 0,049²) ≈ 1,75 · 10¹¹ C/kg. Den kjente verdien er 1,759 · 10¹¹ C/kg. Avlesningen er det mest usikre: 1 mm feil i diameteren gir omtrent 2 % feil i e/m, fordi r står i andre potens.
- r = √(2mU/e) / B og B = kI, der k = 0,779 mT/A. Da er 1/r = k · √(e/(2mU)) · I, proporsjonal med I. Simuleringen gir 1/r fra 14,6 m⁻¹ (1,0 A) til 29,2 m⁻¹ (2,0 A), og stigningstallet er 14,6 m⁻¹/A. e/m = 2U · (stigningstall/k)². Det gir 1,76 · 10¹¹ C/kg.
- Kraften står hele tiden vinkelrett på farten, så den gjør ikke noe arbeid, og den kinetiske energien er konstant. Kommer elektronene inn på skrå, er bare fartskomponenten vinkelrett på feltet med i sirkelbevegelsen. Komponenten langs feltet er uendret, så banen blir en skrue (en spiral).
- r = √(2mU/e) / B, så r er proporsjonal med √m. Protonet får √1836 ≈ 43 ganger så stor radius. Med U = 200 V og I = 1,50 A blir r ≈ 1,75 m. Banen ville vært mye større enn røret, så vi måtte hatt mye sterkere felt.
Bruk i timen: 30–45 minutter. Simuleringen passer etter magnetisk kraft på ladde partikler, og kan brukes før eller i stedet for forsøket med et ekte fintrådrør: Forsøk: e/m for elektronet. J.J. Thomson målte e/m med et annet oppsett i 1897, og målingen var en del av oppdagelsen av elektronet.