Hopp til innholdet

Undervisningsopplegg / Fysikk 2 · Magnetiske felt og krefter

Forsøk: e/m for elektronet

Et klassisk forsøk: Elektroner går i en lysende sirkel inne i en glasskule. Fra spenningen, strømmen i spolene og diameteren på sirkelen kan dere bestemme forholdet mellom ladningen og massen til elektronet. Har ikke skolen et fintrådrør (fine beam tube), kan dere gjøre forsøket i simuleringen.

Hensikt

  • Bestemme e/m for elektronet.
  • Bruke at elektronene får energien eU, og at den magnetiske kraften er sentripetalkraften.
  • Vurdere usikkerheten og feilkildene i målingene.

Teori

Elektronene starter nesten i ro og akselereres gjennom spenningen U: eU = ½mv². I magnetfeltet går de i en sirkel fordi den magnetiske kraften er sentripetalkraften: evB = mv²/r. Når vi fjerner v fra de to likningene, får vi

e/m = 2U / (B²r²)

Mellom to Helmholtz-spoler med N vindinger og radius R er feltet nesten homogent: B = (4/5)3/2 · μ₀NI/R.

Utstyr

  • Fintrådrør (glasskule med elektronkanon og litt gass) på stativ med Helmholtz-spoler.
  • Spenningskilde for glødetråden (ofte 6,3 V) og for akselerasjonsspenningen (opptil 300 V).
  • Strømforsyning for spolene (opptil 2–3 A) og amperemeter.
  • Et mørkt rom, eller en mørk duk over apparatet.

Sjekk N og R for deres apparat. De står vanligvis på spolene eller i bruksanvisningen. Verktøyet under bruker 130 vindinger og 15,0 cm hvis dere ikke endrer tallene.

Framgangsmåte

  1. Læreren kobler opp apparatet etter bruksanvisningen. Skru på glødespenningen og vent et minutt.
  2. Still akselerasjonsspenningen på for eksempel 250 V. Øk strømmen i spolene til strålen går i en hel sirkel. Går strålen i en spiral, kan røret dreies litt slik at strålen står vinkelrett på feltet.
  3. Les av diameteren der strålen treffer målestaven, eller mål den med linjal utenfor kula. Se rett inn mot strålen for å unngå parallaksefeil.
  4. Varier strømmen med fast spenning, og varier spenningen med fast strøm. Skriv målingene inn i tabellen.

Sikkerhet

Akselerasjonsspenningen er farlig høy. Bare læreren kobler opp og om. Elevene stiller bare på knappene. Glasskula er tynn og dyr, så den må ikke få slag. Skru ned spenningene før dere slår av.

Resultater

e/m fra stigningstallet
gjennomsnitt av e/m i tabellen
avvik fra 1,759 · 10¹¹ C/kg
Grafen viser r² mot U/B². Fra formelen er r² = (2m/e) · U/B², så punktene bør ligge på en rett linje gjennom origo med stigningstall 2m/e. Da er e/m = 2 / stigningstallet. Eksemplet er oppdiktede tall fra en modell der diameteren er lest av 1 mm for stor, med litt tilfeldig støy. Det er ikke ekte målinger. Tabellen lagres bare i denne nettleseren.

Oppgaver

Last ned elevark (PDF)

  1. Gjett

    Hvordan endres diameteren hvis dere dobler strømmen i spolene? Hva om dere dobler spenningen?

  2. Regn

    Regn ut magnetfeltet mellom spolene når I = 1,40 A. Hvor mange ganger sterkere er det enn jordas magnetfelt, som er omtrent 50 µT?

  3. Mål

    Gjør målingene og fyll inn tabellen. Regn ut e/m for én av målingene for hånd, og sjekk med verktøyet.

  4. Regn

    Sammenlign gjennomsnittet med e/m fra stigningstallet. Hvor stort er avviket fra den kjente verdien?

  5. Vurder

    Diameteren står i andre potens i formelen. Hvor mange prosent feil i e/m gir 1 mm feil i en diameter på 10 cm? Hvilke andre feilkilder er det?

  6. Forklar

    I eksemplet er alle verdiene for e/m litt for små. Hva tyder det på? Hvorfor hjelper det ikke å gjøre flere målinger?

  7. Utfordring

    Strålen lyser fordi elektronene støter mot gassatomer. Hva betyr støtene for farten til elektronene, og for radien? Hvorfor er det likevel bare litt gass i røret?

Løsningsforslag og tips til læreren
  1. r = √(2mU/e) / B. Dobbel strøm gir dobbelt så sterkt felt og halv diameter. Dobbel spenning gir √2 ≈ 1,41 ganger så stor diameter.
  2. B = (4/5)3/2 · 4π · 10⁻⁷ · 130 · 1,40 / 0,150 ≈ 1,09 mT, omtrent 22 ganger så sterkt som jordas felt. Jordas felt kan likevel gi noen prosent feil. Det hjelper å snu apparatet slik at feltet fra spolene peker nord–sør.
  3. Eksempel: U = 250 V, I = 1,40 A og d = 10,0 cm gir B = 1,091 mT, r = 5,00 cm og e/m = 2 · 250 / ((1,091 · 10⁻³)² · 0,0500²) ≈ 1,68 · 10¹¹ C/kg.
  4. Eksemplet gir 1,71 · 10¹¹ C/kg fra stigningstallet og 1,70 · 10¹¹ C/kg som gjennomsnitt. Avviket er omtrent −3 %.
  5. r² står i nevneren. 1 % feil i diameteren gir omtrent 2 % feil i e/m, så 1 mm av 10 cm gir 2 %. Andre feilkilder: parallaksefeil når diameteren leses av, at strålen er bred og uskarp, at feltet ikke er helt homogent i hele kula, jordas magnetfelt, usikkerhet i N og R og avlesning av strømmen, og at elektronene ikke starter helt fra ro.
  6. Når alle verdiene avviker til samme side, er det en systematisk feil. I eksemplet er diameteren lest av 1 mm for stor hver gang, for eksempel fordi elevene leste av ytterkanten av strålen. Flere målinger gjør bare den tilfeldige usikkerheten mindre. Den systematiske feilen blir like stor.
  7. Elektronene mister litt energi i hvert støt, så farten og radien blir litt mindre enn modellen sier. Med mye gass ville strålen blitt bremset og spredt. Med litt gass er det få nok støt til at de fleste elektronene beholder farten, men nok til at vi ser strålen.

Bruk i timen: 45 minutter. Læreren kan vise forsøket i et mørkt rom, og elevene kan gjøre målingene i grupper ved apparatet etter tur. Mens de venter, kan de bruke simuleringen. Tallene i eksemplet passer med simuleringen, så verktøyet kan også brukes med målinger fra den.