Hopp til innholdet

Fysikk 1 / Bevegelsesmengde og støt

Vogn ned bakke og støt

Vogn A slippes fra en høyde h og triller ned en bakke. Nede på den flate delen treffer den vogn B. Her trenger du både energibevaring og bevaring av bevegelsesmengde, men ikke på samme tid.

tid
høyden til A
samlet bevegelsesmengde
mekanisk energi Ek + Ep
varme fra friksjon
    StøtetvA (m/s)vB (m/s)pA (kg m/s)pB (kg m/s)p samletEk samlet (J)

    Positiv retning er nedover bakken og mot høyre. Negativ startfart betyr at B kjører mot bakken. Høyden er målt til hjulene, og nullnivået for potensiell energi er den flate delen. Tabellen viser det første støtet. Friksjonskraften er μ · m · g · cos α, der α er helningen. Hjulenes rotasjon er ikke tatt med.

    Oppgaver

    Last ned elevark (PDF)

    Bruk g = 9,81 m/s². Start uten friksjon.

    1. Gjett

      Vogn A og vogn B har begge massen 0,50 kg. A slippes fra 0,30 m, og B står i ro. Støtet er elastisk. Hva skjer med vognene etter støtet?

    2. Regn

      Regn ut farten til A rett før støtet. Sjekk med tabellen. Endrer svaret seg hvis du gjør A tyngre? Hvorfor?

    3. Regn

      Velg borrelås, mA = 0,50 kg og mB = 1,00 kg, og slipp A fra 0,30 m. Regn ut felles fart etter støtet. Hvor stor del av den potensielle energien A hadde på toppen, er igjen som kinetisk energi etter støtet?

    4. Regn

      Velg elastisk støt, mA = 0,25 kg og mB = 0,75 kg, og slipp A fra 0,30 m. A spretter tilbake. Regn ut hvor høyt opp i bakken A kommer. Sjekk med simuleringen.

    5. Forklar

      Se på grafen for bevegelsesmengde. Den samlede bevegelsesmengden øker mens A triller ned bakken, men er konstant under støtet. Hvorfor? Bytt så til energi. Når er den mekaniske energien bevart?

    6. Undersøk

      Velg borrelås, mA = 0,50 kg, mB = 1,00 kg og h = 0,20 m. Hvilken startfart må B ha for at begge vognene skal stå stille etter støtet? Regn først, og test så.

    7. Regn

      Bruk innstillingene fra oppgave 3, men sett friksjonen til μ = 0,05. Fra der A starter til støtet, flytter A seg 1,50 m vannrett. Friksjonsarbeidet i bakken er μ · m · g · cos α · L. Vis at dette er det samme som μ · m · g · Δx, der Δx er den vannrette strekningen. Regn så ut farten til A rett før støtet, og hvor langt vognene glir sammen etter støtet.

    8. Utfordring

      Se på oppgave 4 igjen. A triller opp bakken, snur og kommer ned igjen. Vil A ta igjen B? Forklar uten å kjøre simuleringen, og sjekk etterpå.

    Løsningsforslag og tips til læreren
    1. A stopper helt, og B fortsetter med farten A hadde, 2,43 m/s. Like tunge vogner bytter fart i et elastisk støt.
    2. mgh = ½mv² gir v = √(2gh) = √(2 · 9,81 · 0,30) ≈ 2,43 m/s. Massen forkortes bort, så farten er den samme uansett masse, når det ikke er friksjon.
    3. 0,50 · 2,43 = 1,50 · u gir u ≈ 0,81 m/s. På toppen er Ep = 0,50 · 9,81 · 0,30 ≈ 1,47 J. Etter støtet er Ek = ½ · 1,50 · 0,81² ≈ 0,49 J. Det er en tredel. To tredeler blir indre energi i støtet. Andelen som er igjen, er mA / (mA + mB).
    4. Med bevaring av bevegelsesmengde og kinetisk energi blir uA = (mA − mB) / (mA + mB) · v = −½ · 2,43 ≈ −1,21 m/s og uB ≈ 1,21 m/s. A kommer opp til h = uA² / 2g = 1,21² / (2 · 9,81) ≈ 0,075 m, en firedel av starthøyden.
    5. I bakken virker tyngden og normalkraften på A, og summen av dem peker nedover langs bakken. Det er en ytre kraft, og den gir A bevegelsesmengde. På den flate delen opphever tyngden og normalkraften hverandre. Under støtet virker bare indre krefter mellom vognene, så summen er bevart. Den mekaniske energien er bevart i bakken uten friksjon og i elastiske støt. Midt i et elastisk støt er en del av energien lagret i støtfangerne, derfor er det en dupp i grafen.
    6. Farten til A før støtet er √(2 · 9,81 · 0,20) ≈ 1,98 m/s. Samlet bevegelsesmengde må være null: 0,50 · 1,98 + 1,00 · vB = 0 gir vB ≈ −0,99 m/s. Med −1,0 m/s i simuleringen står vognene nesten stille etterpå (−0,006 m/s).
    7. Langs bakken er L · cos α = Δx, så μ · m · g · cos α · L = μ · m · g · Δx. Energien gir mgh = ½mv² + μmgΔx, altså v = √(2g(h − μΔx)) = √(2 · 9,81 · (0,30 − 0,05 · 1,50)) ≈ 2,10 m/s. Felles fart blir 0,50 · 2,10 / 1,50 = 0,70 m/s. De glir s = u² / (2μg) = 0,70² / (2 · 0,05 · 9,81) ≈ 0,50 m. Simuleringen gir 0,69 m/s og 0,49 m, fordi friksjonen også bremser litt mens støtet pågår. Det er en god anledning til å diskutere når vi kan se bort fra ytre krefter i et støt. I buen nederst i bakken er normalkraften litt større enn mg cos α. Det er ikke tatt med i simuleringen.
    8. Nei. A og B får like stor fart, 1,21 m/s, i hver sin retning. Uten friksjon kommer A ned bakken igjen med 1,21 m/s, altså like fort som B. Avstanden mellom dem holder seg konstant. Med mB større enn 3mA får A større fart tilbake enn B, og da kan A ta igjen B hvis banen er lang nok.

    Bruk i timen: 45 minutter. Oppgavene er bygd opp slik mange eksamensoppgaver er: energibevaring i bakken, bevaring av bevegelsesmengde i støtet, og så energi eller friksjon etterpå. Pass på at elevene ser at de to bevaringslovene gjelder i hver sin del av forløpet. Passer etter Støt mellom to vogner.