Hopp til innholdet

Fysikk 1 / Bevegelsesmengde og støt

Støt mellom to vogner

To vogner ruller mot hverandre på en vannrett bane uten friksjon. De kan ha magneter som spretter dem fra hverandre, borrelås som får dem til å henge sammen, eller en fjær som skyter dem fra hverandre. Hva er bevart i støtet, og hva er ikke bevart?

tid
samlet bevegelsesmengde
samlet kinetisk energi
kraft mellom vognene
  • Vogn A
  • Vogn B
  • Summen
vA (m/s)vB (m/s)pA (kg m/s)pB (kg m/s)p samletEk samlet (J)
petter / pfør
petter − pfør
Ek, etter / Ek, før
Ek, etter − Ek, før

Positiv retning er mot høyre. Verdiene etter støtet vises først når støtet er over. Kraften er positiv når den virker mot høyre på vogn B.

Egne målinger

Skriv inn massene og farten før og etter støtet fra forsøket med vogner, for eksempel målt med Smart Cart, bevegelsessensor eller Tracker. Husk fortegn: positiv retning mot høyre.

Nr.mA (kg)mB (kg)vA førvB førvA ettervB etterp før → etterEk før → etterSlett
Fart i m/s, bevegelsesmengde i kg m/s og energi i J. Prosenten viser verdien etter som andel av verdien før. Tabellen lagres bare i denne nettleseren.

Oppgaver

Last ned elevark (PDF)

Oppgave 1–6 bruker simuleringen. Oppgave 7 bruker egne målinger fra forsøket med vogner.

  1. Gjett

    Vogn A (0,50 kg) kjører med 0,60 m/s mot vogn B (0,25 kg), som står i ro. Støtet er elastisk. Fortsetter A framover, stopper den, eller spretter den tilbake?

  2. Test

    Kjør simuleringen og se på grafen for bevegelsesmengde. Hva skjer med pA, pB og summen under støtet? Bytt så til kinetisk energi. Hvorfor har den samlede kinetiske energien en dupp midt i støtet, selv om støtet er elastisk?

  3. Regn

    Bytt til borrelås med de samme startverdiene. Regn ut felles fart etter støtet og hvor mye kinetisk energi som går tapt. Sjekk med simuleringen.

  4. Forklar

    Se på grafen for kraft mellom vognene. Hvordan henger kraften på A sammen med kraften på B? Bruk dette og Newtons 2. lov på formen ΣF = Δp/Δt til å forklare hvorfor den samlede bevegelsesmengden er bevart.

  5. Gjett

    Velg eksplosjon med mA = 0,25 kg og mB = 0,75 kg. Hvilken vogn får størst fart? Hvilken får størst bevegelsesmengde? Hvilken får mest kinetisk energi?

  6. Undersøk

    Prøv deg fram: Hvilke masser og farter gjør at vogn A stopper helt etter et elastisk støt? Og hvordan får du begge vognene til å stå i ro etter et støt med borrelås?

  7. Forsøk

    Gjør forsøket med ekte vogner og fyll inn tabellen under «Egne målinger». Er bevegelsesmengden bevart innenfor måleusikkerheten? Hvilke av støtene er tilnærmet elastiske? Hvilke feilkilder kan forklare avvikene?

Løsningsforslag og tips til læreren
  1. A fortsetter framover, men saktere: 0,20 m/s. B får 0,80 m/s. En tung vogn som treffer en lett vogn, fortsetter alltid i samme retning i et elastisk støt.
  2. pA synker og pB øker like mye, så summen er konstant 0,30 kg m/s hele tiden, også under støtet. Den kinetiske energien er bare lik før og etter. Midt i støtet er en del av energien lagret i støtfangerne (magnetfeltet eller fjæra) og kommer tilbake når vognene skilles.
  3. 0,50 · 0,60 = 0,75 · u gir u = 0,40 m/s. Ek før = ½ · 0,50 · 0,60² = 0,090 J. Ek etter = ½ · 0,75 · 0,40² = 0,060 J. Tapet er 0,030 J, altså en tredel.
  4. Kraftkurvene er speilbilder: Kraften fra B på A er like stor og motsatt rettet som kraften fra A på B (Newtons 3. lov). De virker like lenge, så ΔpA = −ΔpB. Endringene opphever hverandre, og summen er uendret. Det krever at de ytre kreftene til sammen er null.
  5. Bevegelsesmengden før er null, så etterpå må pA = −pB. De får like stor bevegelsesmengde i hver sin retning. Den lette vogna får tre ganger så stor fart og tre ganger så mye kinetisk energi (Ek = p²/2m). Med 0,05 J får A 0,55 m/s og B 0,18 m/s.
  6. A stopper når mA = mB og B står i ro før støtet, slik som i Newtons vugge. Med borrelås står begge i ro etterpå hvis den samlede bevegelsesmengden er null før støtet, for eksempel 0,50 kg med 0,50 m/s mot 0,25 kg med −1,0 m/s.
  7. Typisk blir petter / pfør mellom 0,90 og 1,00. Feilkilder er friksjon og luftmotstand, at banen ikke står helt vannrett, og at farten leses av litt for tidlig eller sent. Magnetiske støt gir Ek-forhold rundt 0,8–0,95. Eksemplet i tabellen er laget for å ligne typiske målinger og er ikke ekte data.

Bruk i timen: 30–45 minutter for simuleringen, eller som for- og etterarbeid til forsøket med vogner. Tabellen med egne målinger svarer til forhåndsoppgave c og d i forsøk 5A: Forholdet og differansen sier om bevegelsesmengden er bevart og om støtet er elastisk.