Hopp til innholdet

Programmering / Fysikk 2 · Sirkelbevegelse

Sirkelbevegelse med sympy og simulering

I del 1 bruker vi Python som CAS: Sympy løser likningssettene for en kjeglependel og en dosert sving. I del 2 simulerer vi bevegelser der kraftsummen endrer seg underveis, slik at vi ikke kan bruke formlene direkte: en skiløper på en snøkuppel og en vogn i en loop med friksjon.

Del 1: Sympy i stedet for CAS

Sympy må installeres først: pip install sympy. De viktigste kommandoene er sp.symbols (lager symboler), sp.Eq (lager en likning), sp.solve (løser), sp.simplify (forenkler) og .subs (setter inn tall). I Jupyter kan svarene vises pent med display(Math(sp.latex(...))) fra IPython.display.

Kjeglependelen

Kreftene på kula gir S cos θ = mg og S sin θ = mv²/r, med r = L sin θ. Vi lar sympy løse for v² i stedet for v. Da blir likningssettet lineært, og vi slipper negative røtter.

import sympy as sp

m, g, L, theta, S, v2 = sp.symbols("m g L theta S v^2", positive=True)
r = L*sp.sin(theta)

lik1 = sp.Eq(S*sp.cos(theta), m*g)       # loddrett
lik2 = sp.Eq(S*sp.sin(theta), m*v2/r)    # horisontalt, mot sentrum

losning = sp.solve([lik1, lik2], [S, v2], dict=True)[0]
print("S =", losning[S])
print("v² =", losning[v2])

T = sp.sqrt(sp.simplify(4*sp.pi**2*r**2/losning[v2]))
print("T =", T)

verdier = {L: 0.800, theta: sp.rad(30), g: 9.81}
print("v =", sp.sqrt(losning[v2]).subs(verdier).evalf(3), "m/s")
print("T =", T.subs(verdier).evalf(3), "s")

Dosert sving med friksjon

Ved største fart peker friksjonen μN nedover langs veibanen. Loddrett og vannrett gir N cos θ − μN sin θ = mg og N sin θ + μN cos θ = mv²/r. Ved minste fart peker friksjonen oppover, og det tilsvarer å bytte μ med −μ.

import sympy as sp

m, g, r, theta, mu, N, v2 = sp.symbols("m g r theta mu N v^2", positive=True)

lik1 = sp.Eq(N*sp.cos(theta) - mu*N*sp.sin(theta), m*g)
lik2 = sp.Eq(N*sp.sin(theta) + mu*N*sp.cos(theta), m*v2/r)

losning = sp.solve([lik1, lik2], [N, v2], dict=True)[0]
v_maks_kvadrat = sp.factor(losning[v2])
print("v_maks² =", v_maks_kvadrat)

bok = r*g*(sp.tan(theta) + mu)/(1 - mu*sp.tan(theta))
print("Differanse mot formelen i boka:", sp.simplify(v_maks_kvadrat - bok))

v_maks = sp.sqrt(v_maks_kvadrat)
v_min = v_maks.subs(mu, -mu)
tall = {r: 120, theta: sp.rad(17.8), g: 9.81, mu: 0.10}
print(f"v_min = {float(v_min.subs(tall))*3.6:.0f} km/h, v_maks = {float(v_maks.subs(tall))*3.6:.0f} km/h")

Del 2: Simuleringer

Når kraftsummen avhenger av farten eller vinkelen, bruker vi Eulers metode med vinkelen som posisjon: Δθ = (v/r)Δt.

Snøkuppelen

Tiril glir fra toppen av en glatt snøkuppel med radius 12,0 m. På kuppelen er akselerasjonen langs banen g sin θ, og hun har kontakt så lenge N = mg cos θ − mv²/R > 0. Når hun mister kontakten, fortsetter hun som et skrått kast.

import numpy as np

g = 9.81
R = 12.0
mu = 0.0       # friksjonstallet, sett til 0.10 i oppgave 6
v0 = 0.10      # startfart i m/s, sett til 2.0 i oppgave 6
dt = 0.0001

# På kuppelen: vinkelen theta fra toppen er posisjonen
theta = 0.0
v = v0
while True:
    N_per_m = g*np.cos(theta) - v**2/R
    if N_per_m < 0:
        break
    if v <= 0:
        print("Tiril stopper på kuppelen.")
        break
    a = g*np.sin(theta) - mu*N_per_m
    theta = theta + v/R*dt
    v = v + a*dt

print(f"Mister kontakten ved {np.degrees(theta):.1f} grader (teori uten friksjon: {np.degrees(np.arccos(2/3)):.1f} grader)")
print(f"Høyde: {R*np.cos(theta):.2f} m, fart: {v:.2f} m/s")

# Skrått kast med origo i sentrum av kuppelen
x, y = R*np.sin(theta), R*np.cos(theta)
vx, vy = v*np.cos(theta), -v*np.sin(theta)
while y > 0:
    vy = vy - g*dt
    x = x + vx*dt
    y = y + vy*dt

print(f"Lander {x:.1f} m fra sentrum, {x - R:.1f} m utenfor kanten")

Loop med friksjon

En vogn kjører inn i en loop med radius 10,0 m. Friksjonen er μN med μ = 0,080, så den er størst der normalkraften er størst. Funksjonen simuler(v0, mu) returnerer listene og om vogna klarte loopen.

import numpy as np

g = 9.81      # m/s²
r = 10.0      # m
mu = 0.080
dt = 0.0001   # s

def simuler(v0, mu=mu):
    phi = 0.0
    v = v0
    phi_liste, v_liste, N_liste = [phi], [v], [v**2/r + g]
    while phi < 2*np.pi:
        N_per_m = v**2/r + g*np.cos(phi)
        if N_per_m < 0 or v <= 0:          # mister kontakten eller stopper
            return phi_liste, v_liste, N_liste, False
        a = -g*np.sin(phi) - mu*N_per_m
        phi = phi + v/r*dt
        v = v + a*dt
        phi_liste.append(phi)
        v_liste.append(v)
        N_liste.append(v**2/r + g*np.cos(phi))
    return phi_liste, v_liste, N_liste, True

phi, v, N, klarte = simuler(25)
if klarte:
    print(f"Vogna klarer loopen og har {v[-1]:.1f} m/s når den er tilbake i bunnen")
else:
    print(f"Vogna mister kontakten ved {np.degrees(phi[-1]):.0f} grader med farten {v[-1]:.1f} m/s")

v0 = 20.0
while not simuler(v0)[3]:
    v0 = v0 + 0.1
print(f"Minste fart i bunnen: {v0:.1f} m/s (uten friksjon: {np.sqrt(5*g*r):.1f} m/s)")

Oppgaver

Last ned elevark (PDF)

  1. Kjør

    Kjør kjeglependelen. Skriv svarene for S, v² og T på formen du ville skrevet for hånd. Hva er farten og omløpstiden for L = 0,80 m og θ = 30°?

  2. Kjør

    Kjør den doserte svingen. Hvordan viser programmet at uttrykket er det samme som formelen i boka? Hvilket fartsintervall har bilene i en sving med radius 120 m og dosering 17,8° når μ = 0,10?

  3. Kjør

    Kjør snøkuppelen. Ved hvilken vinkel mister Tiril kontakten? Stemmer det med teorien cos θ = 2/3? Hvor langt utenfor kanten lander hun?

  4. Forklar

    Hvorfor kan vi ikke bruke energibevaring til å finne farten i toppen av loopen når det er friksjon?

  5. Kjør

    Kjør loopen. Klarer vogna loopen med 25 m/s i bunnen? Hva er minste fart i bunnen, og hvordan er det sammenlignet med √(5gr)?

  6. Undersøk

    Snøkuppelen med friksjon: Sett μ = 0,10 og v0 = 2,0 m/s, og sammenlign med μ = 0 og samme startfart. Mister hun kontakten tidligere eller senere? Prøv også μ = 0,10 med v0 = 0,10 m/s. Hva skjer, og hvorfor?

  7. Utfordring

    Finn minste fart i bunnen av loopen for flere verdier av μ fra 0 til 0,20, og plott resultatet.

Løsningsforslag og tips til læreren
  1. S = mg/cos θ, v² = gL sin²θ/cos θ og T = 2π√(L cos θ/g). For L = 0,80 m og θ = 30° blir v = 1,51 m/s og T = 1,67 s.
  2. Differansen mellom sympys uttrykk og formelen fra boka forenkles til 0. Fartsintervallet er 57–81 km/h.
  3. Hun mister kontakten ved 48,2°, som stemmer med cos θ = 2/3. Da er hun 8,00 m over bakken med 8,86 m/s, og hun lander 13,5 m fra sentrum, altså 1,5 m utenfor kanten.
  4. Friksjonsarbeidet avhenger av normalkraften, og normalkraften avhenger av farten. Vi kjenner ikke friksjonsarbeidet før vi vet hvordan farten endrer seg hele veien.
  5. Nei. Vogna mister kontakten ved omtrent 157° med farten 9,5 m/s. Minste fart i bunnen er omtrent 25,8 m/s, mot √(5gr) = 22,1 m/s uten friksjon.
  6. Med v0 = 2,0 m/s mister hun kontakten ved 47,3° uten friksjon og ved 50,3° med μ = 0,10. Med friksjon mister hun kontakten senere, fordi hun har mindre fart. Med v0 = 0,10 m/s og μ = 0,10 stopper hun på toppen: Der er tyngdekomponenten langs banen mindre enn friksjonen. Derfor er det lagt inn en sjekk for v ≤ 0 i programmet.
  7. Minste startfart øker med friksjonstallet. Bruk en løkke over μ-verdier, og øk v0 i små steg til simuler(v0, mu) returnerer True.

Bruk i timen: 60–90 minutter, gjerne som repetisjon av sirkelbevegelse. Del 1 kan brukes alene som en introduksjon til sympy. Se også simuleringene Loddrett sirkel og Dosert sving.