Hopp til innholdet

Fysikk 2 / Sirkelbevegelse

Loddrett sirkel

En ball svinges rundt i en loddrett sirkel, eller en vogn kjører gjennom en loop i en berg-og-dal-bane. Farten er størst i bunnen og minst på toppen. Er farten for liten, blir snora slakk eller vogna slipper banen. Hvor stor fart trengs i bunnen for å komme helt rundt?

fart nå
S nå
S i bunnen
på toppen
minste fart i bunnen, √(5gr)
Luftmotstand og friksjon er ikke med, så den mekaniske energien er bevart. Når snorkraften eller normalkraften blir null, slipper ballen sirkelen og følger en kastebane til snora strammes igjen eller vogna treffer banen. Da stopper simuleringen. g = 9,81 m/s².

Oppgaver

Last ned elevark (PDF)

Start med ball i snor, r = 1,0 m, 7,5 m/s i bunnen og 0,50 kg.

  1. Gjett

    Hvor er snorkraften størst, og hvor er den minst? Se på grafen.

  2. Regn

    Regn ut snorkraften i bunnen. Bruk energibevaring til å finne farten på toppen, og regn ut snorkraften der. Sjekk.

  3. Forklar

    Vis at ballen akkurat kommer rundt hvis farten på toppen er v = √(gr). Bruk energibevaring til å vise at farten i bunnen da må være √(5gr).

  4. Undersøk

    Sett farten i bunnen til 6,0 m/s. Hvor blir snora slakk? Hva gjør ballen etterpå?

  5. Undersøk

    Sett farten til 4,0 m/s. Hvorfor blir ikke snora slakk nå? Hvor høyt kommer ballen?

  6. Forklar

    Bytt til vogn i loop. Hva er forskjellen og likheten mellom snorkraften og normalkraften i de to situasjonene? Hvorfor kjenner du deg tung i bunnen av en loop og lett på toppen?

  7. Utfordring

    En berg-og-dal-bane har en loop med radius 8,0 m. Hvor stor fart må vogna minst ha i bunnen? Hvor mange g kjenner passasjerene i bunnen da?

Løsningsforslag og tips til læreren
  1. Størst i bunnen, der snora både må holde ballen oppe og gi sentripetalkraft. Minst på toppen, der tyngden hjelper til med å gi sentripetalkraften.
  2. Bunnen: S − mg = mv²/r gir S = 0,50 · 7,5² / 1,0 + 0,50 · 9,81 ≈ 33,0 N. Toppen: v² = 7,5² − 2 · 9,81 · 2,0 gir v ≈ 4,12 m/s. S + mg = mv²/r gir S = 0,50 · 17,0 − 4,9 ≈ 3,6 N.
  3. Snora er akkurat slakk når S = 0 på toppen: mg = mv²/r, så v = √(gr). Energibevaring: ½mvb² = ½m · gr + mg · 2r gir vb² = 5gr, altså vb = √(5gr) ≈ 7,0 m/s.
  4. Snora blir slakk omtrent 124° fra bunnen, der S = mv²/r + mg cos θ = 0. Ballen følger en kastebane innover i sirkelen til snora strammes igjen.
  5. Ballen kommer ikke høyere enn sentrum av sirkelen (90°), og der er cos θ ≥ 0, så S kan ikke bli null. Den svinger fram og tilbake som en pendel og kommer opp til h = v²/(2g) ≈ 0,82 m over bunnen.
  6. Fysikken er den samme: Kraften fra snora eller banen peker inn mot sentrum, og må sammen med tyngden gi sentripetalkraften. En snor kan bare dra, og en bane kan bare skyve. Kraften du kjenner, er normalkraften fra setet: N = m(g + v²/r) i bunnen og N = m(v²/r − g) på toppen.
  7. v = √(5 · 9,81 · 8,0) ≈ 19,8 m/s. I bunnen: N = m(g + v²/r) = m(g + 5g) = 6mg. Passasjerene kjenner 6 g. Ekte loops er derfor ikke sirkelformet, men har mindre radius på toppen enn i bunnen.

Bruk i timen: 30–45 minutter. Kombinerer sirkelbevegelse og energibevaring, slik mange eksamensoppgaver gjør. Se også Berg-og-dal-bane fra Fysikk 1.