Programmering / Fysikk 1 og 2 · Tenke og gjøre fysikk
Regresjon og linearisering i Python
En rett linje er lett å tilpasse og lett å tolke. Med riktige akser kan mange sammenhenger i fysikken gjøres om til en rett linje. Her bruker vi np.polyfit til å finne g fra en pendel, til å finne en ukjent potens, og til å sjekke Keplers tredje lov med ekte data for planetene.
Steg 1: Tyngdeakselerasjonen fra en pendel
Svingetiden til en pendel er T = 2π√(L/g). Kvadrerer vi, får vi T² = (4π²/g) · L. Grafen av T² mot L er altså en rett linje gjennom origo med stigningstall 4π²/g. Pendeldataene under er simulert med g = 9,81 m/s² og litt tilfeldig målestøy. Bytt dem gjerne ut med deres egne målinger.
Med cov=True gir np.polyfit også usikkerheten i stigningstallet. Den relative usikkerheten i g blir den samme som i stigningstallet.
import numpy as np
import matplotlib.pyplot as plt
# Simulerte målinger: svingetiden T for en pendel med lengde L
L = np.array([0.20, 0.40, 0.60, 0.80, 1.00, 1.20]) # m
T = np.array([0.901, 1.279, 1.558, 1.779, 2.017, 2.203]) # s
# Teorien sier T = 2π√(L/g), altså T² = (4π²/g) · L. Da skal T² mot L bli en rett linje.
koeff, kov = np.polyfit(L, T**2, 1, cov=True)
stigning, konstant = koeff
u_stigning = np.sqrt(kov[0, 0]) # standardusikkerheten i stigningstallet
g = 4 * np.pi**2 / stigning
u_g = g * u_stigning / stigning # samme relative usikkerhet som stigningstallet
print(f"T² = {stigning:.3f} · L + {konstant:.3f}")
print(f"g = ({g:.2f} ± {u_g:.2f}) m/s²")
plt.plot(L, T**2, "o", label="målinger")
L_linje = np.linspace(0, 1.3, 50)
plt.plot(L_linje, stigning * L_linje + konstant, label="rett linje")
plt.xlabel("L / m")
plt.ylabel("T² / s²")
plt.legend()
plt.grid(True)
plt.show()Steg 2: Når vi ikke kjenner formelen
Anta at vi bare vet at T = C · Ln, men ikke hva n er. Tar vi logaritmen, får vi ln T = ln C + n · ln L. Grafen av ln T mot ln L er da en rett linje med stigningstall n. Den bruker variablene fra stegene over, som cellene i en Jupyter-notatbok.
# Hvis vi ikke kjenner formelen: prøv en potensfunksjon T = C · L^n.
# Da er ln T = ln C + n · ln L, altså en rett linje med stigningstall n.
n, lnC = np.polyfit(np.log(L), np.log(T), 1)
print(f"n = {n:.3f}")
print(f"C = {np.exp(lnC):.3f} s/m^n")
plt.loglog(L, T, "o")
plt.xlabel("L / m")
plt.ylabel("T / s")
plt.grid(True, which="both")
plt.show()Steg 3: Keplers tredje lov med ekte data
Keplers tredje lov sier at T² er proporsjonal med a³, der a er den store halvaksen i banen. Tallene under er kjente verdier for planetene, med a i astronomiske enheter (AU) og T i år. Dette er et nytt, selvstendig program.
import numpy as np
import matplotlib.pyplot as plt
# Store halvakser a (AU) og omløpstider T (år) for planetene
planeter = ["Merkur", "Venus", "Jorda", "Mars", "Jupiter", "Saturn", "Uranus", "Neptun"]
a = np.array([0.387, 0.723, 1.000, 1.524, 5.203, 9.537, 19.19, 30.07]) # AU
T = np.array([0.241, 0.615, 1.000, 1.881, 11.86, 29.45, 84.02, 164.8]) # år
n, lnC = np.polyfit(np.log(a), np.log(T), 1)
print(f"T er proporsjonal med a^{n:.3f}")
for navn, ai, Ti in zip(planeter, a, T):
print(f"{navn:8s} T²/a³ = {Ti**2 / ai**3:.3f} år²/AU³")
plt.loglog(a, T, "o")
for navn, ai, Ti in zip(planeter, a, T):
plt.annotate(navn, (ai, Ti), textcoords="offset points", xytext=(5, -10))
plt.xlabel("a / AU")
plt.ylabel("T / år")
plt.grid(True, which="both")
plt.show()Oppgaver
- Gjett
Hvorfor plotter vi T² mot L og ikke T mot L? Hva skulle konstantleddet ideelt sett vært?
- Kjør
Kjør steg 1. Er 9,81 m/s² innenfor usikkerheten? Regn også ut g fra hvert enkelt målepunkt med g = 4π²L/T². Hva er fordelen med å bruke en linje?
- Undersøk
Bruk bare de tre første målingene. Hva skjer med g og usikkerheten? Hvorfor?
- Kjør
Kjør steg 2. Hvilken potens n finner du? Hvilken verdi av C forventer du fra formelen T = 2π√(L/g)?
- Kjør
Kjør steg 3. Hvilken potens finner du? Hva sier T²/a³ for de ulike planetene?
- Regn
Gjør om a og T til SI-enheter (1 AU = 1,496 · 10¹¹ m, 1 år = 3,156 · 10⁷ s) og bruk GM = 4π²a³/T² til å finne massen til sola. G = 6,674 · 10⁻¹¹ N m²/kg².
- Utfordring
Mål svingetiden til en pendel for fem eller seks lengder, sett inn deres egne målinger i steg 1, og finn g med usikkerhet. Hvilke feilkilder kan gi et konstantledd som ikke er null?
Løsningsforslag og tips til læreren
- T mot L er ikke en rett linje, fordi T er proporsjonal med √L. T² mot L er en rett linje. Konstantleddet skulle vært null, fordi T = 0 når L = 0.
- Linja gir T² = 4,035 · L + 0,003 og g = (9,79 ± 0,11) m/s², så 9,81 er godt innenfor usikkerheten. Punktene gir g fra 9,65 til 9,98 m/s², med middelverdi 9,76 m/s². Linja bruker alle punktene samtidig, og et konstantledd fanger opp systematiske feil som en feil i målingen av L.
- Med de tre første punktene blir g = (9,77 ± 0,11) m/s². At usikkerheten ikke ble større her, er tilfeldig. Med færre punkter og et kortere område for L betyr hvert punkt mer, og både stigningstallet og anslaget for usikkerheten blir mindre pålitelige.
- n = 0,497, som er nær 0,5. Formelen gir C = 2π/√g = 2,006 s/m0,5, og programmet gir 2,008.
- Potensen blir 1,500, altså T ∝ a1,5 og T² ∝ a³. T²/a³ er 1,000 år²/AU³ for alle planetene, innenfor 0,2 %.
- GM = 1,33 · 10²⁰ m³/s² og M = GM/G = 1,99 · 10³⁰ kg.
- Typiske feilkilder er at lengden måles til feil sted (L skal måles til massemidtpunktet), store utslag og tidtaking. En konstant feil i L gir et konstantledd, men endrer ikke stigningstallet.
Bruk i timen: 45–60 minutter. Steg 1–2 passer i Fysikk 1 sammen med måleusikkerhet, og hele øvingen passer i Fysikk 2 sammen med simuleringen Linearisering. Steg 3 kan også brukes når dere har om gravitasjon.