Hopp til innholdet

Fysikk 2 / Tenke og gjøre fysikk

Linearisering og modeller

En fysisk modell sier hvordan to størrelser henger sammen, for eksempel T = 2π√(L/g). Om modellen stemmer, kan vi teste ved å velge akser slik at modellen gir en rett linje. Ligger målepunktene på linja, styrker det modellen, og stigningstallet gir oss konstanten.

stigningstall
konstantledd
R²
konstant fra stigningstallet
Linja er tilpasset med minste kvadraters metode. R² er 1 når alle punktene ligger nøyaktig på linja. Dataene er laget med kjente modeller og litt tilfeldig støy, og er ikke ekte målinger. Tallene er de samme hver gang.

Oppgaver

Last ned elevark (PDF)

  1. Gjett

    Se på pendeldataene med T mot L. Er grafen en rett linje? Hvilke akser må du velge for at modellen T = 2π√(L/g) skal gi en rett linje gjennom origo? Test.

  2. Regn

    Vis at T² = (4π²/g) · L. Bruk stigningstallet til å bestemme g.

  3. Undersøk

    Fritt fall: Hvilke akser gir en rett linje? Bestem g. Hvorfor er ikke R² alene nok til å avgjøre hvilken modell som er riktig?

  4. Undersøk

    Magnetfelt rundt en leder med strømmen 5,0 A: Finn transformasjonen som gir en rett linje gjennom origo, og bestem μ₀. Sammenlign med 4π · 10⁻⁷ T m/A.

  5. Forklar

    Muffinsformer: Prøv både vₜ mot n og vₜ² mot n. Hvilken modell for luftmotstanden støtter dataene, L ∝ v eller L ∝ v²? Begrunn svaret.

  6. Forklar

    Hva betyr det at en modell blir «styrket» og ikke «bevist» av målingene? Hva skal til for å forkaste en modell?

  7. Utfordring

    Lim inn egne data fra et forsøk, for eksempel pendel eller muffinsformer. Finn transformasjonen som gir best rett linje, og bestem konstanten.

Løsningsforslag og tips til læreren
  1. T mot L er krum. Med T² på andreaksen og L på førsteaksen blir det en rett linje gjennom origo.
  2. Kvadrering gir T² = 4π²L/g. Stigningstallet er 3,97 s²/m, så g = 4π² / 3,97 ≈ 9,94 m/s².
  3. s mot t² gir en rett linje med stigningstall g/2 ≈ 4,95 m/s², så g ≈ 9,89 m/s². R² kan være høy for flere transformasjoner, særlig med få punkter og lite spredning. Modellen bør også gi en linje gjennom origo, og den bør ha en fysisk begrunnelse.
  4. B mot 1/r gir en rett linje. Stigningstallet er 0,972 µT · m, så μ₀ = 2π · 0,972 · 10⁻⁶ / 5,0 ≈ 1,22 · 10⁻⁶ T m/A, omtrent 3 % under 4π · 10⁻⁷ ≈ 1,26 · 10⁻⁶ T m/A.
  5. vₜ² mot n gir en rett linje gjennom origo (R² = 0,999), mens vₜ mot n er krum (R² = 0,983). Med L = kv² gir likevekt kvₜ² = nm₁g, altså vₜ² ∝ n. Med L ∝ v ville vₜ ∝ n.
  6. Målinger kan aldri bevise at en modell er riktig i alle situasjoner, bare vise at den stemmer innenfor måleusikkerheten der vi har målt. Én god måling som avviker mer enn usikkerheten, kan være nok til å forkaste modellen. Slik ble for eksempel klassisk mekanikk erstattet av relativitetsteorien ved høye farter.
  7. Svarene avhenger av dataene. Elevene bør vurdere både R², om linja går gjennom origo, og om transformasjonen har en fysisk begrunnelse.

Bruk i timen: 30–45 minutter. Passer i kapitlet om å tenke og gjøre fysikk, og som forberedelse til rapporter der elevene skal linearisere egne data. Elevene kan også gjøre det samme i Python eller GeoGebra.