Fysikk 2 / Tenke og gjøre fysikk
Linearisering og modeller
En fysisk modell sier hvordan to størrelser henger sammen, for eksempel T = 2π√(L/g). Om modellen stemmer, kan vi teste ved å velge akser slik at modellen gir en rett linje. Ligger målepunktene på linja, styrker det modellen, og stigningstallet gir oss konstanten.
- stigningstall
- konstantledd
- R²
- konstant fra stigningstallet
Oppgaver
- Gjett
Se på pendeldataene med T mot L. Er grafen en rett linje? Hvilke akser må du velge for at modellen T = 2π√(L/g) skal gi en rett linje gjennom origo? Test.
- Regn
Vis at T² = (4π²/g) · L. Bruk stigningstallet til å bestemme g.
- Undersøk
Fritt fall: Hvilke akser gir en rett linje? Bestem g. Hvorfor er ikke R² alene nok til å avgjøre hvilken modell som er riktig?
- Undersøk
Magnetfelt rundt en leder med strømmen 5,0 A: Finn transformasjonen som gir en rett linje gjennom origo, og bestem μ₀. Sammenlign med 4π · 10⁻⁷ T m/A.
- Forklar
Muffinsformer: Prøv både vₜ mot n og vₜ² mot n. Hvilken modell for luftmotstanden støtter dataene, L ∝ v eller L ∝ v²? Begrunn svaret.
- Forklar
Hva betyr det at en modell blir «styrket» og ikke «bevist» av målingene? Hva skal til for å forkaste en modell?
- Utfordring
Lim inn egne data fra et forsøk, for eksempel pendel eller muffinsformer. Finn transformasjonen som gir best rett linje, og bestem konstanten.
Løsningsforslag og tips til læreren
- T mot L er krum. Med T² på andreaksen og L på førsteaksen blir det en rett linje gjennom origo.
- Kvadrering gir T² = 4π²L/g. Stigningstallet er 3,97 s²/m, så g = 4π² / 3,97 ≈ 9,94 m/s².
- s mot t² gir en rett linje med stigningstall g/2 ≈ 4,95 m/s², så g ≈ 9,89 m/s². R² kan være høy for flere transformasjoner, særlig med få punkter og lite spredning. Modellen bør også gi en linje gjennom origo, og den bør ha en fysisk begrunnelse.
- B mot 1/r gir en rett linje. Stigningstallet er 0,972 µT · m, så μ₀ = 2π · 0,972 · 10⁻⁶ / 5,0 ≈ 1,22 · 10⁻⁶ T m/A, omtrent 3 % under 4π · 10⁻⁷ ≈ 1,26 · 10⁻⁶ T m/A.
- vₜ² mot n gir en rett linje gjennom origo (R² = 0,999), mens vₜ mot n er krum (R² = 0,983). Med L = kv² gir likevekt kvₜ² = nm₁g, altså vₜ² ∝ n. Med L ∝ v ville vₜ ∝ n.
- Målinger kan aldri bevise at en modell er riktig i alle situasjoner, bare vise at den stemmer innenfor måleusikkerheten der vi har målt. Én god måling som avviker mer enn usikkerheten, kan være nok til å forkaste modellen. Slik ble for eksempel klassisk mekanikk erstattet av relativitetsteorien ved høye farter.
- Svarene avhenger av dataene. Elevene bør vurdere både R², om linja går gjennom origo, og om transformasjonen har en fysisk begrunnelse.
Bruk i timen: 30–45 minutter. Passer i kapitlet om å tenke og gjøre fysikk, og som forberedelse til rapporter der elevene skal linearisere egne data. Elevene kan også gjøre det samme i Python eller GeoGebra.