Undervisningsopplegg / Fysikk 1 · Rettlinjet bevegelse
Repetisjon: rettlinjet bevegelse
Rettlinjet bevegelse handler om å beskrive hvordan posisjonen og farten endrer seg med tiden. Her er en oversikt over grafene og formlene, og blandede oppgaver med løsningsforslag.
Grafene og hva de forteller
| Graf | Stigningstallet er | Arealet under grafen er |
|---|---|---|
| posisjon s(t) | farten v | ikke noe nyttig |
| fart v(t) | akselerasjonen a | forflytningen Δs |
| akselerasjon a(t) | (brukes sjelden) | fartsendringen Δv |
Fart og akselerasjon har retning. Velg en positiv retning, og hold deg til den. Akselerasjonen kan peke motsatt vei av farten. Da minker farten. Når farten er null, kan akselerasjonen godt være forskjellig fra null, for eksempel på toppen av et loddrett kast.
Formler
- Gjennomsnittsfart: v̄ = Δs/Δt. Gjennomsnittsakselerasjon: ā = Δv/Δt.
- Konstant akselerasjon: v = v₀ + at, s = v₀t + ½at², v² − v₀² = 2as og s = (v₀ + v)/2 · t.
- Fritt fall og loddrett kast: a = −g = −9,81 m/s² med positiv retning oppover, når vi ser bort fra luftmotstand.
- Omregning: 1 m/s = 3,6 km/h.
Oppgaver
Bruk g = 9,81 m/s² og se bort fra luftmotstand hvis ikke noe annet står.
- Begrep
Er påstandene sanne eller usanne? Begrunn svaret.
a) Når farten er null, er akselerasjonen null.
b) Arealet under en v,t-graf er forflytningen.
c) Stigningstallet i en s,t-graf er akselerasjonen.
d) En ball som kastes rett opp, har like stor fart når den kommer ned til samme høyde.
e) Negativ akselerasjon betyr alltid at farten minker. - Regn
En bil akselererer jevnt fra 0 til 100 km/h på 8,0 s. Finn akselerasjonen og strekningen bilen kjører. Se grafene i simuleringen.
- Regn
En sjåfør kjører i 80 km/h og ser en hindring. Reaksjonstiden er 1,0 s, og bremsene gir akselerasjonen 7,0 m/s². Finn reaksjonslengden, bremselengden og stopplengden. Sjekk med simuleringen.
- Regn
Du slipper en stein fra en bru, og den treffer vannet etter 2,4 s. Hvor høyt er brua, og hvor fort treffer steinen vannet? Hvor lang tid tar det før du hører plasket, når lyden går med 340 m/s?
- Regn
En ball kastes rett opp med 12 m/s fra 1,5 m over bakken. Hvor høyt over bakken kommer den? Hvor lang tid går det før den treffer bakken, og med hvilken fart? Se også Fritt fall.
- Grafer
Et tog starter fra ro og akselererer jevnt til 20 m/s på 40 s. Så kjører det med konstant fart i 60 s, og bremser jevnt til stopp på 25 s. Skisser v,t-grafen. Finn strekningen og gjennomsnittsfarten.
- Sammensatt
Bil A kjører med konstant fart 25 m/s forbi bil B, som står i ro. I samme øyeblikk starter B med akselerasjonen 2,0 m/s². Når og hvor tar B igjen A? Hvilken fart har B da? Forklar hvorfor B da har akkurat dobbelt så stor fart som A.
Løsningsforslag
- a) Usann. På toppen av et loddrett kast er farten null, men akselerasjonen er g nedover. b) Sann. c) Usann. Stigningstallet er farten. d) Sann, uten luftmotstand. e) Usann. Det avhenger av fortegnet på farten. Hvis både farten og akselerasjonen er negative, øker farten.
- v = 100/3,6 = 27,8 m/s. a = Δv/Δt = 27,8/8,0 ≈ 3,5 m/s². s = (v₀ + v)/2 · t = 27,8/2 · 8,0 ≈ 111 m.
- v = 22,2 m/s. Reaksjonslengden er 22,2 · 1,0 = 22 m. Bremselengden er v²/(2a) = 22,2²/14 ≈ 35 m. Stopplengden er 57 m.
- h = ½gt² = ½ · 9,81 · 2,4² ≈ 28 m. v = gt ≈ 23,5 m/s. Lyden bruker 28,3/340 ≈ 0,083 s, så du hører plasket etter 2,48 s.
- Toppen: v² − v₀² = 2as gir 12²/(2 · 9,81) ≈ 7,3 m over startpunktet, altså 8,8 m over bakken. Med positiv retning opp: −1,5 = 12t − 4,905t² gir t ≈ 2,57 s. Farten er v = √(12² + 2 · 9,81 · 1,5) ≈ 13,2 m/s nedover.
- Grafen går rett opp til 20 m/s, er vannrett i 60 s og går rett ned til 0. Strekningen er arealet: ½ · 20 · 40 + 20 · 60 + ½ · 20 · 25 = 400 + 1200 + 250 = 1850 m. Gjennomsnittsfarten er 1850/125 = 14,8 m/s.
- A: s = 25t. B: s = ½ · 2,0 · t² = t². Like: t² = 25t gir t = 25 s, og s = 625 m. B har da v = 2,0 · 25 = 50 m/s. De har kjørt like langt på like lang tid, så de har samme gjennomsnittsfart, 25 m/s. For B, som starter fra ro med konstant akselerasjon, er gjennomsnittsfarten halvparten av sluttfarten.
Bruk i timen: Passer som repetisjon før en vurdering, som lekse eller som stasjoner i timen. Oppgavene er laget for fysikklab.no og er ikke hentet fra lærebøker eller prøver. Begrepstesten Krefter og bevegelse passer som oppvarming.