Hopp til innholdet

Fysikk 1 / Rettlinjet bevegelse

Fritt fall

Galileo lurte på om farten til en fallende gjenstand øker med strekningen den har falt, eller med tiden den har falt. Slipp eller kast en ball, ta et stroboskopbilde, og finn ut hvem som har rett.

høyde y
fart v (positiv opp)
største høyde
tid i lufta
fart ved bakken
t (s)y (m)
Positiv startfart betyr kastet rett opp. Bildene i stroboskopbildet er flyttet litt til siden for hvert bilde, slik at de ikke ligger oppå hverandre. Tabellen viser høyden i hvert bilde. Luftmotstand er ikke tatt med.

Oppgaver

Last ned elevark (PDF)

  1. Gjett

    Galileo hadde to hypoteser: 1) farten er proporsjonal med strekningen, v = ks, og 2) farten er proporsjonal med tiden, v = kt. Hvilken tror du stemmer? Slipp ballen fra 20 m og se på de to grafene for hypotesene.

  2. Mål

    Slipp ballen fra 20 m med 0,10 s mellom bildene. Bruk tabellen til å regne ut gjennomsnittsfarten mellom bildene. Hvor mye øker farten per sekund? Hva er da g?

  3. Regn

    Hvor lang tid bruker ballen på å falle 20 m? Hvor stor fart har den når den treffer bakken? Sjekk med simuleringen.

  4. Regn

    Ballen kastes rett opp med 10 m/s fra 20 m høyde. Hvor høyt kommer den? Hvor lang tid tar det før den treffer bakken, og med hvilken fart?

  5. Forklar

    Hva er farten og akselerasjonen i det høyeste punktet? Hvorfor er fartsgrafen en rett linje også når ballen snur?

  6. Undersøk

    Slipp ballen fra 20 m på Månen. Hvor mye lengre tid tar fallet enn på Jorda? Regn først.

  7. Utfordring

    I oppgave 4: Hvor stor fart har ballen når den passerer starthøyden på vei ned? Forklar hvorfor, og test.

Løsningsforslag og tips til læreren
  1. Hypotese 2 stemmer: Fart mot tid er en rett linje gjennom origo. Fart mot strekning er krum. Galileo argumenterte også logisk mot hypotese 1, og testet hypotese 2 med kuler som trillet ned skråplan.
  2. De første høydene er 20,000, 19,951, 19,804 og 19,559 m. Gjennomsnittsfarten er 0,49, 1,47 og 2,45 m/s i de tre intervallene. Farten øker med 0,98 m/s per 0,10 s, altså 9,8 m/s per sekund: g ≈ 9,8 m/s².
  3. s = ½gt² gir t = √(2 · 20 / 9,81) ≈ 2,02 s. v = gt ≈ 19,8 m/s.
  4. Ballen stiger h = v₀² / (2g) = 10² / (2 · 9,81) ≈ 5,1 m, til 25,1 m. Fra 25,1 m: t = √(2 · 25,1 / 9,81) ≈ 2,26 s, og tiden opp er v₀/g ≈ 1,02 s. Til sammen 3,28 s. Farten ved bakken er √(2 · 9,81 · 25,1) ≈ 22,2 m/s.
  5. Farten er null, men akselerasjonen er fortsatt g nedover. Farten endrer seg med −9,81 m/s hvert sekund hele tiden, så fartsgrafen har samme stigningstall både opp og ned.
  6. t = √(2 · 20 / 1,62) ≈ 4,97 s, omtrent 2,5 ganger så lang tid. Forholdet er √(9,81 / 1,62) ≈ 2,46.
  7. 10 m/s nedover. Bevegelsen er symmetrisk: Det tar like lang tid opp som ned til starthøyden, og farten avtar og øker like mye per sekund.

Bruk i timen: 30–45 minutter. Passer sammen med elevarket om Galileos hypoteser og forsøk med fritt fall. Elevene kan også skrive av tabellen og lage grafer i Excel eller Python. Se også Bevegelsesgrafer.