Hopp til innholdet

Fysikk 1 / Mekanisk energi

To baner med samme fallhøyde

To like vogner starter i ro i samme høyde og glir ned hver sin bane til samme mål. Bane A er rett. Bane B er krum.

Fartsgraf

Energi

A
B
  • Ep
  • Ek (vognas farge)
  • Friksjonsarbeid

Hele stolpen er mgh, den mekaniske energien i starten.

VognStatusTidFartEkEpFriksjonsarbeid
A: rett
B:
Banene er 2,0 m lange horisontalt. Vognene glir uten luftmotstand, og friksjonen er R = μN.

Oppgaver

Last ned elevark (PDF)

Jobb gjerne i par. Skriv ned gjetningen og begrunnelsen før dere trykker Start.

  1. Gjett

    Bruk h = 1,00 m, μ = 0 og «Bratt start» på bane B. Hvilken vogn kommer først i mål? Hvilken vogn har størst fart i mål?

  2. Test

    Kjør simuleringen. Stemte tipsene? Se på fartsgrafen: Hvilken vogn har størst fart underveis?

  3. Forklar

    Bruk energibevaring til å regne ut farten i mål, og sammenlign med tabellen. Forklar hvorfor B kommer først selv om farten i mål er den samme.

  4. Gjett

    Hva skjer med tiden, farten og energien hvis massen økes til 5,0 kg? Test og forklar med likningen fra oppgave 3.

  5. Gjett

    Bytt bane B til «Slak start». Hvem vinner nå? Test, og forklar ved hjelp av fartsgrafen.

  6. Forklar

    Sett μ = 0,10. Vis at friksjonsarbeidet på den rette banen er WR = μmgL, der L = 2,0 m er den horisontale lengden. Regn ut farten i mål for vogn A, og kontroller med simuleringen.

  7. Utfordring

    Med friksjon blir friksjonsarbeidet ulikt på de to banene, selv om begge er 2,0 m horisontalt. Hvorfor? Tips: Hvor stor er normalkraften i bunnen av en bue?

Løsningsforslag og tips til læreren
  1. Mange elever tipper at den rette banen vinner fordi den er kortest, eller at B får størst fart fordi den er brattest.
  2. B kommer først (0,83 s mot 1,01 s), men begge har farten 4,43 m/s i mål. B får stor fart tidlig og har derfor større gjennomsnittsfart.
  3. mgh = ½mv² gir v = √(2gh) = √(2 · 9,81 m/s² · 1,00 m) = 4,43 m/s. Farten i mål avhenger bare av høydeforskjellen, ikke av formen på banen. Tiden avhenger av hvor fort farten bygges opp.
  4. Tiden og farten endres ikke, fordi massen forkortes bort i likningen. Ek og Ep blir fem ganger så store.
  5. Nå vinner A (1,01 s mot 1,30 s). Slak start gir liten fart i begynnelsen, så B ligger bak hele veien. Farten i mål er fortsatt 4,43 m/s.
  6. På skråplanet er R = μmg cos θ og strekningen s. Da blir WR = μmg cos θ · s = μmgL fordi s cos θ = L. Med m = 1,0 kg: WR = 0,10 · 1,0 · 9,81 · 2,0 J = 1,96 J. mgh − WR = ½mv² gir v = √(2 · 9,81 · (1,00 − 0,10 · 2,0)) m/s = 3,96 m/s.
  7. I en bue som krummer oppover, må normalkraften også gi sentripetalakselerasjon: N = mg cos θ + mv²/r. Da blir friksjonen større enn på et skråplan. Med μ = 0,10 blir friksjonsarbeidet 3,07 J på «Bratt start» og 1,70 J på «Slak start», mot 1,96 J på den rette banen. «Slak start» krummer nedover og får mindre normalkraft. Dette knytter an til sirkelbevegelse i Fysikk 2.

Bruk i timen: 20–30 minutter. Elevene bør kjenne Ek, Ep, arbeid og friksjon. Oppgave 1–3 fungerer godt i plenum med tipset på tavla før dere kjører simuleringen.