Hopp til innholdet

Fysikk 1 / Mekanisk energi

Sprettball

En ball slippes ned på et hardt gulv. Hvor høyt spretter den, og hvor mye av energien forsvinner i hvert sprett? Prøv først med simuleringen, og mål deretter på en ekte ball.

tid
antall sprett
andel av høyden som beholdes
ballens masse
SprettHøyde hnhn / hn−1Ep på toppenTapt i spretten
Høyden måles til undersiden av ballen. Andelene for ballene er omtrentlige verdier, og luftmotstand er ikke med.

Egne målinger

Slipp en ekte ball foran en målestav eller en vegg med målebånd, og film med sakte film. Les av høyden på toppen av hvert sprett og skriv inn i centimeter.

SprettHøyde i cmhn / hn−1Tapt energiTapt andel
0 (slipp)
1
2
3
4
5
6
gjennomsnittlig andel
støttall e = √andel
  • Målt høyde
  • Modell h₀ · andelⁿ
Tallene lagres bare i denne nettleseren. «Kopier høydene» gir en tabell som kan limes inn i et regneark eller brukes i Python.

Oppgaver

Last ned elevark (PDF)

Jobb gjerne i par. Skriv ned gjetningen og begrunnelsen før dere trykker Start.

  1. Gjett

    En tennisball slippes fra 2,0 m. Hvor høyt spretter den?

  2. Test

    Les av høyden etter de tre første sprettene. Hvor stor andel av høyden beholder ballen i hvert sprett? Er andelen den samme hver gang?

  3. Forklar

    Hvor mange prosent av den mekaniske energien forsvinner i hvert sprett? Hvor blir det av energien?

  4. Gjett

    En basketball slippes fra 2,0 m. Hvor mange sprett tar det før den spretter lavere enn 10 cm? Regn ut, og test.

  5. Mål

    Gjør forsøket med en ekte ball og fyll inn tabellen under «Egne målinger». Stemmer modellen med en fast andel for ballen deres?

  6. Utfordring

    Velg «Ukjent ball». Finn andelen av høyden som ballen beholder. Vis at forholdet mellom farten rett etter og rett før et sprett er e = √andel. Dette tallet kalles støttallet.

Løsningsforslag og tips til læreren
  1. Mange tipper rundt halvparten. Simuleringen gir 1,12 m.
  2. 1,12 m, 0,63 m og 0,35 m. Andelen er 0,56 hver gang i simuleringen. En ekte ball beholder ofte litt større andel i de små sprettene.
  3. Ep på toppen er proporsjonal med høyden, så 44 % av energien forsvinner i hvert sprett. Den blir til indre energi i ballen og gulvet (ballen blir litt varmere), og noe blir til lyd.
  4. Vi trenger 2,0 m · 0,72ⁿ < 0,10 m, altså n > ln(0,05) / ln(0,72) ≈ 9,1. Etter 10 sprett er ballen under 10 cm. Etter 9 sprett er den 10,4 cm.
  5. Tennisballer og fotballer gir ofte en andel på 0,5–0,7. Sjekk at elevene måler til undersiden av ballen hver gang, og at de leser av mens ballen er på toppen. Diskuter usikkerheten i avlesningen.
  6. Rett før spretten er vfør = √(2ghn−1), og rett etter er vetter = √(2ghn). Da blir vetter/vfør = √(hn/hn−1) = √andel. Trykk «Ny ukjent ball» for å få en ny ball.

Bruk i timen: 30–45 minutter med det praktiske forsøket. Én telefon med sakte film per gruppe holder. Kopier høydene og bruk dem videre i Python eller i et regneark hvis dere vil tilpasse en eksponentialmodell.