Hopp til innholdet

Fysikk 1 / Mekanisk energi

Pendel med pinne

En kule henger i en 1,0 m lang snor. Rett under opphenget står en pinne. Når pendelen svinger forbi bunnen, treffer snora pinnen, og kula svinger videre i en mindre sirkel. Hvor høyt kommer den på den andre siden?

tid
fart
høyde over laveste punkt
snorkraft

Høyder

starthøyde
høyest på høyre side
tapt i rykk

Energi

  • Ep
  • Ek
  • Tapt når snora strammes
Dra i kula for å velge startvinkel. Kula har massen 0,20 kg, og det er ingen luftmotstand.

Oppgaver

Last ned elevark (PDF)

Jobb gjerne i par. Skriv ned gjetningen og begrunnelsen før dere trykker Start.

  1. Gjett

    Pendelen slippes fra 40°, og pinnen står 0,50 m under opphenget. Kommer kula høyere, lavere eller like høyt på høyre side som der den startet?

  2. Test

    Kjør simuleringen. Flytt pinnen opp og ned og prøv igjen. Hva er likt hver gang, og hva endrer seg?

  3. Forklar

    Bruk energibevaring til å forklare det dere så. Hvorfor gjør ikke snorkraften noe arbeid på kula, selv om den er stor?

  4. Regn

    Regn ut farten til kula i det laveste punktet når startvinkelen er 40°. Sjekk svaret i simuleringen.

  5. Gjett

    Slipp pendelen fra 90° med pinnen 0,50 m under opphenget. Hva skjer? Hvorfor kommer ikke kula opp til starthøyden nå?

  6. Utfordring

    Pendelen slippes fra 90°. Hvor langt ned må pinnen stå for at kula skal gå hele veien rundt pinnen med stram snor? Tips: På toppen må snorkraften være null eller større, så farten må oppfylle v² ≥ gR, der R er radien rundt pinnen.

Løsningsforslag og tips til læreren
  1. Mange tipper «lavere» fordi pinnen bremser pendelen, eller «høyere» fordi den svinger fortere rundt pinnen.
  2. Kula kommer opp til nøyaktig samme høyde, 0,234 m over laveste punkt, uansett hvor pinnen står. Det som endrer seg, er hvor bratt banen er og hvor fort kula snur.
  3. Snorkraften står hele tiden vinkelrett på farten, så den gjør ikke arbeid. Bare tyngden gjør arbeid, og da er den mekaniske energien bevart. Kula stopper når all Ek er blitt Ep, og det skjer i samme høyde som den startet.
  4. h = L(1 − cos 40°) = 1,0 m · 0,234 = 0,234 m. mgh = ½mv² gir v = √(2gh) = √(2 · 9,81 · 0,234) ≈ 2,14 m/s. Massen spiller ingen rolle.
  5. Snora blir slakk når kula er kommet 132° rundt pinnen, 0,83 m over laveste punkt. Etter det følger kula en kastebane. På toppen av kastebanen har kula fortsatt fart sidelengs, så ikke all energien er blitt Ep. Den kommer derfor bare 0,93 m opp. Når snora strammes igjen, blir det et rykk, og noe mekanisk energi går over til indre energi.
  6. Med R = L − d gir energibevaring mgh = mg · 2R + ½mv². Med v² ≥ gR blir h ≥ 2,5R. Med h = 1,0 m må R ≤ 0,40 m, altså må pinnen stå minst 0,60 m under opphenget. Ved 0,60 m går kula så vidt rundt, og ved 0,65 m går den tydelig rundt.

Bruk i timen: 20–30 minutter. Forsøket kan også gjøres med en snor, en mutter og en blyant som pinne. Hold en linjal vannrett ved starthøyden. Oppgave 6 kobler energi til sirkelbevegelse og passer godt som repetisjon.