Hopp til innholdet

Fysikk 1 / Bevegelsesmengde og støt

Ballstabel

Legg en tennisball oppå en basketball og slipp dem samtidig fra 1 m. Basketballen spretter fra gulvet og treffer tennisballen, som fortsatt er på vei ned. Hvor høyt spretter tennisballen?

fart rett før gulvet
fart til øverste ball etter støtet
fart til nederste ball etter støtet
høyde for øverste ball
i forhold til slipphøyden
Ek til øverste ball etter
Positiv fartsretning er oppover. Slipphøyden er målt fra bunnen av den nederste ballen. Ballene er tegnet større enn de er når skalaen blir liten. Uten ideelle støt brukes omtrentlige støttall for ballene.

Oppgaver

Last ned elevark (PDF)

Prøv gjerne med ekte baller først. Hold tennisballen rett over basketballen, og slipp begge samtidig utendørs eller i en gymsal.

  1. Gjett

    Basketball og tennisball slippes fra 1 m. Hvor høyt spretter tennisballen? Lavere enn 1 m, omtrent 1 m, 2–3 m eller enda høyere?

  2. Test

    Kjør simuleringen med ideelle støt. Hvor høyt kommer tennisballen? Hva skjer med basketballen?

  3. Forklar

    Se på støtet fra basketballens synspunkt. Rett før støtet går basketballen opp med farten v og tennisballen ned med farten v. Hvor fort nærmer tennisballen seg basketballen? Hvor fort går den fra basketballen etter et elastisk støt mot en mye tyngre ball? Hvor fort går den da sett fra gulvet?

  4. Regn

    Bruk resonnementet fra oppgave 3 til å vise at en veldig lett ball på en veldig tung ball får farten 3v og spretter 9 ganger så høyt. Sjekk med bordtennisballen i simuleringen. Hvorfor blir det ikke helt 9?

  5. Forklar

    Tennisballen får mer kinetisk energi enn den hadde før. Bryter det med energibevaring? Hvor kommer energien fra?

  6. Undersøk

    Fjern avkryssingen for ideelle støt. Hvor mye lavere blir sprettet? Prøv to tennisballer oppå hverandre. Hva skjer nå, og hvorfor?

  7. Utfordring

    Tenk deg en stabel med tre baller der hver ball er mye lettere enn den under. Hvor fort går den øverste ballen, og hvor høyt kan den komme? Tips: Bruk samme resonnement to ganger.

Løsningsforslag og tips til læreren
  1. De fleste tipper lavere enn 1 m eller omtrent 1 m. Svaret overrasker nesten alle.
  2. Tennisballen når 7,0 m med ideelle støt. Basketballen mister mye fart og kommer bare 0,43 m opp, mens den alene ville kommet 1 m opp.
  3. Tennisballen nærmer seg basketballen med 2v. Etter et elastisk støt mot en mye tyngre ball går den fra den med 2v. Basketballen går fortsatt oppover med omtrent v, så tennisballen får 2v + v = 3v sett fra gulvet.
  4. Med 3v blir høyden (3v)²/2g = 9 · v²/2g = 9h. Med bordtennisballen blir det 8,9 ganger. Basketballen er ikke uendelig tung, så den mister litt fart i støtet: u = (3M − m)v / (M + m).
  5. Nei. Den samlede energien er bevart i ideelle støt. Basketballen gir fra seg mesteparten av sin kinetiske energi til tennisballen. Med basketball og tennisball fra 1 m har systemet 6,45 J før. Etterpå har tennisballen 3,94 J og basketballen 2,51 J.
  6. Med realistiske støttall kommer tennisballen omtrent 4,2 m opp. Med to like tunge baller bytter de fart: Den nederste stopper, og den øverste kommer bare opp til starthøyden.
  7. Med tre baller får den midterste 3v, og den øverste 2 · 3v + v = 7v. Høyden blir 49 ganger slipphøyden. I praksis blir det mye mindre fordi støtene ikke er elastiske og ballene ikke er uendelig mye lettere enn hverandre.

Bruk i timen: 15–25 minutter. Vis gjerne forsøket med ekte baller først, og hold ballene godt på linje. Resonnementet i oppgave 3 er det samme som brukes når romsonder får fart ved å passere en planet (slyngemanøver).