Programmering / Fysikk 1 · Krefter
Variable krefter i Python
Bevegelseslikningene gjelder bare når akselerasjonen er konstant. Hvis kraften endrer seg underveis, for eksempel fordi friksjonen eller luftmotstanden endrer seg, kan vi i stedet regne ut bevegelsen i mange små tidssteg.
Del 1: Bremsing med friksjon som endrer seg
En bil på 2000 kg kjører i 10 m/s og bremser. Veien blir grovere jo lenger bilen kjører, så friksjonstallet øker med strekningen: μ(s) = 0,20 + 0,10 · s0,2. Programmet under skal finne bremselengden, men det har en feil. Blir programmet aldri ferdig, trykker du Stopp.
s = 0 # m
t = 0 # s
dt = 0 # s
v = 10 # m/s
m = 2000 # kg
g = 9.81 # m/s²
def my(s):
return 0.2 + 0.1*s**0.2
def R(s):
return my(s)*m*g
while v > 0:
a = -R(s)/m
v += a*dt
s += v*dt
t += dt
print(f"Bremselengden er {s:.2f} m. Tiden det tar å bremse er {t:.2f} s.")Del 2: Kast med luftmotstand
En ball med massen 22 g kastes rett opp med 10 m/s fra taket på en bygning. Luftmotstanden er L = kv² med k = 0,01 N/(m/s)². Ballen er i lufta i 3,0 s før den lander. Vi bruker numpy-tabeller og en for-løkke, og lagrer alle verdiene slik at vi kan plotte dem.
import numpy as np
import matplotlib.pyplot as plt
n = 1000
T = 3.0 # s
t = np.linspace(0, T, n)
dt = t[1] - t[0]
m = 0.022 # kg
g = 9.81 # m/s²
k = 0.01 # N/(m/s)², luftmotstandstallet
s = np.zeros(n)
v = np.zeros(n)
a = np.zeros(n)
v[0] = 10 # m/s, kastet rett opp
for i in range(n-1):
G = -m*g
L = -k*v[i]*abs(v[i]) # alltid mot fartsretningen
a[i] = (G + L)/m
v[i+1] = v[i] + a[i]*dt
s[i+1] = s[i] + v[i]*dt
a[-1] = a[-2]
print(f"Høyeste punkt: {s.max():.2f} m over kastepunktet, ved t = {t[np.argmax(s)]:.2f} s")
print(f"Farten etter 3,0 s: {v[-1]:.2f} m/s")
print(f"Terminalfart: {np.sqrt(m*g/k):.2f} m/s")
fig, akser = plt.subplots(3, 1, figsize=(7, 8), sharex=True)
for akse, y, navn in zip(akser, [s, v, a], ["$s$ / m", "$v$ / (m/s)", "$a$ / (m/s$^2$)"]):
akse.plot(t, y)
akse.set_ylabel(navn)
akse.grid()
akser[-1].set_xlabel("$t$ / s")
plt.show()Oppgaver
- Feilsøk
Kjør programmet i del 1. Hva skjer? Finn feilen og rett den.
- Regn
Hva blir bremselengden og bremsetiden? Sammenlign med en bil som bremser med konstant μ = 0,20. Regn ut den for hånd med bevegelseslikningene, og sjekk med programmet.
- Forklar
Hvorfor kan vi ikke bruke bevegelseslikningene i del 1? Hvorfor skriver vi a = −R(s)/m inne i løkka og ikke før den?
- Kjør
Kjør del 2. Hvor høyt kommer ballen, og hvor fort faller den til slutt? Sammenlign med et kast uten luftmotstand (k = 0).
- Forklar
Hvorfor er akselerasjonen større enn g på vei opp og mindre enn g på vei ned? Hva er akselerasjonen i toppunktet?
- Forklar
Hvorfor bruker vi v · |v| og ikke v² i luftmotstanden?
- Utfordring
Hvor stor må k være for at ballen bare skal komme 1,0 m over kastepunktet? Prøv deg fram, eller lag en løkke som øker k i små steg.
Løsningsforslag og tips til læreren
- Programmet henger, fordi dt = 0. Da endrer verken farten eller posisjonen seg, og v > 0 er alltid sann. Sett for eksempel dt = 0,01.
- Med dt = 0,01 blir bremselengden 14,8 m og bremsetiden 2,9 s. Med konstant μ = 0,20 er a = −1,96 m/s², og s = v₀²/(2|a|) = 25,5 m på 5,1 s. Den variable friksjonen er større, så bilen stopper tidligere.
- Akselerasjonen avhenger av hvor bilen er, så den er ikke konstant. Den må regnes ut på nytt for hvert tidssteg.
- Med luftmotstand når ballen 1,90 m over kastepunktet etter 0,54 s, og farten etter 3,0 s er 4,65 m/s nedover, som er terminalfarten √(mg/k). Uten luftmotstand når den 5,1 m, og farten etter 3,0 s er 19,4 m/s.
- På vei opp virker både tyngden og luftmotstanden nedover, så |a| > g. På vei ned virker luftmotstanden oppover, så |a| < g. I toppunktet er farten null, så luftmotstanden er null, og a = −g.
- v · |v| har samme fortegn som v. Da peker −kv|v| alltid mot fartsretningen, både på vei opp og ned. Med v² ville luftmotstanden alltid pekt samme vei.
- Med løkke: Øk k til s.max() er under 1,0 m. Svaret blir omtrent k = 0,03 N/(m/s)².
Bruk i timen: 45–60 minutter. Del 1 passer etter friksjon, del 2 etter luftmotstand. Se også simuleringene Fall med luftmotstand og Reaksjons- og bremselengde.