Programmering / Fysikk 1 · Bevegelsesmengde og støt
Rakett med bevegelsesmengde
En rakett har ingenting å skyve mot i rommet. Den kommer seg fram fordi den skyter gass bakover, og da må raketten få like mye bevegelsesmengde framover. Massen til raketten minker hele tiden, så akselerasjonen er ikke konstant. Det er et godt problem for Python.
Steg 1: Rakett i rommet
Raketten har startmassen 1000 kg, og 800 kg av det er drivstoff. Gassen blir skutt ut med farten u = 2500 m/s bakover i forhold til raketten. Vi skyter ut 1 kg om gangen og bruker at bevegelsesmengden er bevart i hvert lille «støt». Til slutt sammenligner vi med rakettlikningen Δv = u · ln(M₀/M), som man kan utlede med integrasjon.
import numpy as np
import matplotlib.pyplot as plt
M = 1000.0 # startmasse i kg (rakett + drivstoff)
drivstoff = 800.0
u = 2500.0 # farten til gassen bakover, i forhold til raketten, i m/s
dm = 1.0 # masse som skytes ut i hvert steg, i kg
v = 0.0 # farten til raketten i m/s (i rommet, uten tyngdekraft)
masser, farter = [M], [v]
while drivstoff > 0:
# Bevegelsesmengden før = etter:
# M·v = (M − dm)·(v + dv) + dm·(v − u) gir dv = u·dm / (M − dm)
dv = u * dm / (M - dm)
v = v + dv
M = M - dm
drivstoff = drivstoff - dm
masser.append(M)
farter.append(v)
print(f"Sluttfart: {v:.0f} m/s med {M:.0f} kg igjen")
print(f"Rakettlikningen u·ln(M0/M): {u * np.log(1000 / M):.0f} m/s")
plt.plot(masser, farter)
plt.gca().invert_xaxis() # massen minker mot høyre
plt.xlabel("massen til raketten / kg")
plt.ylabel("v / (m/s)")
plt.grid(True)
plt.show()Steg 2: Modellrakett som skytes rett opp
En modellrakett har 12 g drivstoff som brenner i 1,6 s. Skyvekraften er bevegelsesmengden gassen får per sekund: F = u · Δm/Δt. Nå virker også tyngden og luftmotstanden L = kv². Programmet kjører til raketten er på toppen. Tallene er et tenkt, men realistisk eksempel.
import numpy as np
import matplotlib.pyplot as plt
g = 9.81
m_tom = 0.108 # kg, rakett uten drivstoff
drivstoff = 0.012 # kg
brennetid = 1.6 # s
u = 800.0 # utstrømningsfart i m/s
k = 2.2e-4 # luftmotstandstall i kg/m: L = k·v²
dmdt = drivstoff / brennetid # kg/s
F_skyv = u * dmdt # skyvekraften: endringen i bevegelsesmengde per tid
print(f"Skyvekraft: {F_skyv:.1f} N")
t, h, v = 0.0, 0.0, 0.0
m = m_tom + drivstoff
dt = 0.001
tider, hoyder, farter = [], [], []
while v >= 0: # til raketten er på toppen
F = -m * g - k * v * abs(v) # tyngde og luftmotstand
if t < brennetid:
F = F + F_skyv
m = m - dmdt * dt
a = F / m
v = v + a * dt
h = h + v * dt
t = t + dt
tider.append(t)
hoyder.append(h)
farter.append(v)
print(f"Største fart: {max(farter):.1f} m/s")
print(f"Toppunkt: {h:.0f} m etter {t:.1f} s")
plt.subplot(2, 1, 1)
plt.plot(tider, hoyder)
plt.ylabel("h / m")
plt.grid(True)
plt.subplot(2, 1, 2)
plt.plot(tider, farter)
plt.xlabel("t / s")
plt.ylabel("v / (m/s)")
plt.grid(True)
plt.show()Oppgaver
- Gjett
Gassen har farten 2500 m/s i forhold til raketten. Kan raketten få større fart enn 2500 m/s? Kjør steg 1 og sjekk.
- Forklar
Vis at likningen i kommentaren i steg 1 gir dv = u · dm / (M − dm). Hvorfor øker farten raskere mot slutten, selv om det skytes ut like mye gass hver gang?
- Undersøk
Endre dm til 100 kg og til 0,1 kg. Hva skjer med sluttfarten? Hvorfor kommer simuleringen nærmere rakettlikningen når dm er liten?
- Kjør
Kjør steg 2. Hvor stor er skyvekraften, og hvor høyt kommer raketten? Hvor stor er impulsen fra motoren, F · t?
- Undersøk
Sett k = 0 for å fjerne luftmotstanden. Hvor mye høyere kommer raketten? Hvorfor er luftmotstanden viktig selv for en så liten rakett?
- Forklar
Hvorfor fortsetter raketten oppover lenge etter at motoren har sluttet å brenne? Når er akselerasjonen størst, og hvorfor?
- Utfordring
Del raketten i steg 1 i to trinn: Først brennes 400 kg drivstoff. Så slippes en tom tank på 100 kg, og de siste 400 kg brennes. Hva blir sluttfarten? Hvorfor bruker ekte romraketter flere trinn?
Løsningsforslag og tips til læreren
- Ja. Sluttfarten blir omtrent 4030 m/s, mer enn u. Gassen får farten v − u i forhold til bakken, og så lenge raketten kan skyte ut masse, får den mer fart. Det er bare den relative farten som er begrenset.
- Ganger vi ut: Mv = Mv + M dv − dm v − dm dv + dm v − dm u. Mv, dm v og −dm v strykes, og vi står igjen med 0 = (M − dm) dv − dm u, altså dv = u dm/(M − dm). Hver kilo gass gir samme bevegelsesmengde, men raketten blir lettere, så samme impuls gir større fartsendring.
- Med dm = 100 kg blir sluttfarten 4572 m/s, med dm = 1 kg 4029 m/s, og med dm = 0,1 kg omtrent 4024 m/s, som rakettlikningen. Store dm betyr at vi skyter ut store klumper på en gang. Rakettlikningen gjelder for en jevn strøm av gass, og den får vi når dm går mot null.
- F = 800 · 0,012 / 1,6 = 6,0 N. Raketten når 64 m/s og kommer 204 m opp etter 6,9 s. Impulsen er 6,0 N · 1,6 s = 9,6 N s, det samme som bevegelsesmengden gassen får: 0,012 kg · 800 m/s.
- Uten luftmotstand kommer raketten 294 m opp, 90 m høyere. Ved 64 m/s er luftmotstanden 2,2 · 10⁻⁴ · 64² ≈ 0,90 N, nesten like stor som tyngden på 1,1 N.
- Når motoren stopper, har raketten fart oppover og fortsetter som et loddrett kast, bremset av tyngden og luftmotstanden. Akselerasjonen er størst like før motoren stopper: Da er massen minst, og farten er fortsatt for liten til at luftmotstanden har blitt stor.
- Første trinn: 2500 · ln(1000/600) ≈ 1277 m/s. Etter at tanken er sluppet, er massen 500 kg, og andre trinn gir 2500 · ln(500/100) ≈ 4024 m/s. Til sammen omtrent 5300 m/s, mot 4024 m/s med ett trinn. Raketten slipper å akselerere den tomme tanken. Ekte raketter trenger omtrent 9–10 km/s for å komme i bane, og det er nesten umulig med ett trinn.
Bruk i timen: 45 minutter. Passer etter bevegelsesmengde og impuls. Steg 1 viser at bevaring av bevegelsesmengde gjelder i hvert lille steg, og steg 2 er et eksempel på bevegelse der akselerasjonen ikke er konstant. Se også simuleringen Rekyl. Elever som har lyst, kan sammenligne med en vannrakett.