Undervisningsopplegg / Fysikk 1 · Bevegelse og krefter
Kraftsensorer og Newtons lover
En kraftsensor måler kraften som virker på kroken. Her er sju korte stasjoner der dere blir kjent med sensoren og samtidig ser Newtons tre lover i praksis. Skriv ned hva dere gjetter før hver måling.
Utstyr
- To eller tre kraftsensorer med datalogger eller app (for eksempel Capstone eller SPARKvue), eller fjærvekter.
- Lodd med kjent masse (100–500 g), stativ, hyssing og en vekt.
- En vogn eller Smart Cart, gjerne med akselerasjonsmåler, og en kloss.
Stasjon 1: Nullstill og sjekk sensoren
Nullstill sensoren uten belastning, i samme stilling som den skal brukes. Heng på lodd på 100, 200, 300, 400 og 500 g, og les av kraften. Skriv inn i tabellen under. Stigningstallet til F mot m skal bli g.
Stasjon 2: Fortegn
Dra i kroken og dytt på den. Hvilket fortegn får kraften i hvert tilfelle? Noen sensorer og programmer lar dere snu fortegnet. Avtal hva som er positivt før dere måler videre.
Stasjon 3: To sensorer som drar i hverandre
Hekt to sensorer sammen krok mot krok. Den ene eleven holder den ene sensoren i ro, og den andre drar og rykker. Vis begge målingene i samme graf. Gjenta mens begge drar, og mens begge flytter seg.
Stasjon 4: To sensorer i serie
Heng den ene sensoren i stativet, den andre sensoren i kroken på den første, og et lodd nederst. Nullstill begge mens de henger uten lodd. Hva viser hver av dem? Gjenta uten å nullstille den øverste med den nederste hengende på.
Stasjon 5: To sensorer i parallell
Heng et lodd i to sensorer som holdes side om side. Hva viser hver sensor, og hva blir summen? Dra så sensorene fra hverandre, slik at snorene danner en vinkel. Hva skjer?
Stasjon 6: Jevn fart
Dra en kloss eller vogn langs bordet med sensoren, først fra ro og så med jevn fart. Hva viser sensoren når farten er konstant? Sammenlign med kraften som trengs for å få den i gang.
Stasjon 7: Kraft og akselerasjon
Fest sensoren i en vogn og dra med ulike, jevne krefter. Mål akselerasjonen med vognas akselerasjonsmåler, en bevegelsessensor eller videoanalyse. Skriv inn F og a i tabellen. Stigningstallet til F mot a skal bli massen til vogna.
Stasjon 1: F mot m
| Nr. | Masse (kg) | Kraft (N) |
|---|---|---|
| 1 | ||
| 2 | ||
| 3 | ||
| 4 | ||
| 5 |
- stigningstall (skal bli g)
Stasjon 7: F mot a
| Nr. | Akselerasjon (m/s²) | Kraft (N) |
|---|---|---|
| 1 | ||
| 2 | ||
| 3 | ||
| 4 | ||
| 5 |
- stigningstall (skal bli massen)
Oppgaver
- Mål
Stasjon 1: Hvor nær 9,81 N/kg kommer dere? Hvorfor er det viktig å nullstille sensoren i den stillingen den skal brukes?
- Gjett
Stasjon 3: Viser sensoren til den som drar mer enn sensoren til den som holder igjen? Hva viser målingene? Hvilken av Newtons lover er dette?
- Forklar
Stasjon 4: Hvorfor viser den øverste sensoren mer enn den nederste når den ikke er nullstilt med den andre sensoren hengende på? Hvor mye mer?
- Forklar
Stasjon 5: Hva skjer med kraften i hver sensor når vinkelen mellom snorene blir større? Hvorfor?
- Forklar
Stasjon 6: En elev sier at det trengs en kraft for å holde noe i bevegelse. Hva viser forsøket, og hvordan forklarer Newtons 1. lov det?
- Mål
Stasjon 7: Hva blir stigningstallet til F mot a? Sammenlign med massen dere målte med vekta.
Løsningsforslag og tips til læreren
- Gode sensorer gir ofte et stigningstall innenfor noen få prosent av 9,81 N/kg. Sensoren registrerer også tyngden av sin egen krok og eventuelle deler som henger under målepunktet, så nullpunktet avhenger av stillingen.
- Begge sensorene viser like store krefter hele tiden, også når noen rykker. Kraften fra A på B er like stor som kraften fra B på A (Newtons 3. lov). Det er ingen som «vinner».
- Den øverste sensoren bærer både loddet og den nederste sensoren. Forskjellen er tyngden av den nederste sensoren. Vei den nederste sensoren, og sammenlign.
- Summen av de loddrette komponentene må være lik tyngden. Når snorene heller mer, må hver kraft bli større for å gi like mye kraft oppover. Dette er nærmere forklart i Lodd i to snorer fra Fysikk 2.
- Kraften med jevn fart er like stor som friksjonen, så summen av kreftene er null. Uten friksjon trengs ingen kraft for å holde farten konstant. Det trengs mer kraft for å få klossen i gang, fordi hvilefriksjonen er større enn glidefriksjonen, og fordi farten skal økes.
- Stigningstallet skal være nær massen til vogna med sensor. Friksjon gir ofte et lite positivt konstantledd.
Bruk i timen: 60–90 minutter som stasjonsarbeid i grupper, gjerne helt i starten av kapitlet om krefter. Se også Impuls med kraftsensor og simuleringen Vogn trukket av lodd.