Hopp til innholdet

Undervisningsopplegg / Fysikk 1 · Krefter

Heisen med mobilen

Når heisen setter i gang, kjenner du at du blir tyngre eller lettere. Med akselerometeret i mobilen kan dere måle akselerasjonen gjennom hele turen. Fra den kan dere regne ut farten, hvor høyt heisen gikk, og hva en badevekt ville vist.

Hensikt

  • Måle akselerasjonen i en heis og dele turen inn i faser med tilnærmet konstant akselerasjon.
  • Regne ut fart og høyde fra akselerasjonen, og sammenligne høyden med trykkmåleren i mobilen.
  • Bruke Newtons andre lov til å finne normalkraften på en person i heisen.

Utstyr

  • Mobil med appen phyphox (gratis) og eksperimentet for heis («Elevator» på engelsk)(Det er mulig at du ikke har sensorer i telefonen til dette. Da vil dette eksperimentet ikke være mulig og det vil stå inne i phyphox). Det viser akselerasjonen og høyden. Høyden regnes ut fra lufttrykket, så den virker bare på mobiler med trykkmåler (barometer). Uten trykkmåler bruker dere «Akselerasjon (uten g)».
  • En heis som går minst 3–4 etasjer, og gjerne en badevekt.

Framgangsmåte

  1. Legg mobilen flatt på gulvet i heisen med skjermen opp. Da måler z-aksen akselerasjonen opp og ned.
  2. Start målingen, vent et par sekunder, og trykk på knappen for etasjen dere skal til. Hold mobilen i ro til heisen har stoppet helt, og vent et par sekunder til før dere stopper målingen.
  3. Gjør gjerne en tur ned også, og en tur der én i gruppa står på badevekta og filmer skjermen på vekta.
  4. Se på grafen over akselerasjonen. Del turen inn i faser: akselerasjon, jevn fart og oppbremsing. Les av gjennomsnittsakselerasjonen og varigheten til hver fase, og skriv dem inn i tabellen. Akselerasjon oppover er positiv.
  5. Les av høydeforskjellen fra phyphox, eller tell etasjer og mål høyden på én etasje.

Resultater

største fart
høyde regnet ut fra akselerasjonen
avvik fra trykkmåleren
fart når heisen stopper
badevekta viser mest
badevekta viser minst
Hver rad er en fase med konstant akselerasjon. Verktøyet regner ut farten på slutten av fasen (v = v₀ + at), strekningen i fasen (s = v₀t + ½at²) og hva en badevekt ville vist: m(g + a)/g. Grafen viser farten mot tiden. Eksemplet er oppdiktede tall for en tur oppover på omtrent fem etasjer, ikke ekte målinger. Tabellen lagres bare i denne nettleseren.

Oppgaver

Last ned elevark (PDF)

  1. Gjett

    Heisen går oppover. I hvilke deler av turen viser en badevekt mer enn vanlig, og når viser den mindre? Hva tror du vekta viser midt i turen, når farten er størst?

  2. Mål

    Gjør målingene og fyll inn tabellen. Ser fartsgrafen rimelig ut? Hva bør farten være når heisen har stoppet?

  3. Regn

    Hvor høyt gikk heisen ifølge akselerasjonsmålingene? Sammenlign med høyden fra trykkmåleren eller med antall etasjer.

  4. Regn

    Tegn kreftene på en person på 60 kg i hver fase. Regn ut normalkraften fra gulvet, og hva badevekta viser.

  5. Forklar

    Gjør målingen på vei ned også. Når viser badevekta mer enn vanlig nå? Forklar hvorfor oppstart oppover og oppbremsing nedover kjennes likt.

  6. Vurder

    Farten når heisen stopper blir sjelden nøyaktig null i utregningen. Hvorfor ikke? Hvilke andre feilkilder er det?

  7. Utfordring

    Tenk deg at kabelen ryker og heisen faller fritt. Hva viser badevekta da? Hva viser «Akselerasjon (uten g)» og «Akselerasjon med g» i phyphox? Prøv å forklare hvorfor de to viser forskjellige tall.

Løsningsforslag og tips til læreren
  1. Badevekta viser mer enn vanlig når heisen akselererer oppover, altså når den setter i gang. Den viser mindre når heisen bremser opp før den stopper, fordi akselerasjonen da peker nedover. Midt i turen er farten konstant, a = 0, og vekta viser det vanlige. Det er akselerasjonen, ikke farten, som bestemmer hva vekta viser.
  2. Grafen bør gå rett opp, være vannrett mens heisen har jevn fart, og gå rett ned til omtrent null. I eksemplet er største fart 1,62 m/s og farten på slutten 0,003 m/s, nesten null.
  3. Eksemplet: 1,46 m mens heisen akselererer, 12,96 m med jevn fart og 1,53 m mens den bremser, til sammen 15,9 m. Det er omtrent fem etasjer på 3,2 m.
  4. Kreftene er tyngden G = mg nedover og normalkraften N oppover. Newtons andre lov med positiv retning oppover: N − mg = ma, så N = m(g + a). Eksemplet: N = 60 · (9,81 + 0,90) ≈ 643 N, og vekta viser 65,5 kg. Med jevn fart er N = 589 N og vekta viser 60,0 kg. Under oppbremsingen er N = 60 · (9,81 − 0,86) ≈ 537 N, og vekta viser 54,7 kg.
  5. På vei ned viser vekta mest når heisen bremser opp nederst. Da peker akselerasjonen oppover, akkurat som når heisen setter i gang oppover. Normalkraften avhenger bare av retningen og størrelsen på akselerasjonen, ikke av hvilken vei heisen går.
  6. Akselerasjonen er ikke helt konstant i hver fase. Den øker og avtar gradvis, og vi bruker et gjennomsnitt som vi leser av på øyet. Små feil i a summeres opp over tiden. Et lite nullpunktsavvik i sensoren på 0,02 m/s² gir for eksempel 0,24 m/s feil i farten etter 12 s. Andre feilkilder: Mobilen ligger ikke helt flatt, heisen rister, og tiden for hver fase er vanskelig å lese av nøyaktig.
  7. I fritt fall er N = m(g + a) = m(g − g) = 0, så vekta viser 0. «Akselerasjon (uten g)» viser den ekte akselerasjonen, −9,81 m/s². Akselerometeret måler egentlig hvor mye en liten masse inni sensoren blir dyttet på, altså en slags normalkraft per masse. I fritt fall blir den ikke dyttet på, og «med g» viser 0. Når mobilen ligger i ro på bordet, viser «med g» 9,81 m/s² oppover. phyphox trekker fra g for å vise «uten g».

Bruk i timen: 45–60 minutter, med en tur til heisen i grupper. Forsøket passer etter Newtons andre lov, og kan kombineres med simuleringen Baderomsvekt i heisen. Spør gjerne vaktmesteren før dere bruker heisen mye. Uten heis kan elevene i stedet hoppe eller gå i trapper med mobilen, men da er akselerasjonen mye mer ujevn.