Undervisningsopplegg / Fysikk 1 · Krefter
Heisen med mobilen
Når heisen setter i gang, kjenner du at du blir tyngre eller lettere. Med akselerometeret i mobilen kan dere måle akselerasjonen gjennom hele turen. Fra den kan dere regne ut farten, hvor høyt heisen gikk, og hva en badevekt ville vist.
Hensikt
- Måle akselerasjonen i en heis og dele turen inn i faser med tilnærmet konstant akselerasjon.
- Regne ut fart og høyde fra akselerasjonen, og sammenligne høyden med trykkmåleren i mobilen.
- Bruke Newtons andre lov til å finne normalkraften på en person i heisen.
Utstyr
- Mobil med appen phyphox (gratis) og eksperimentet for heis («Elevator» på engelsk)(Det er mulig at du ikke har sensorer i telefonen til dette. Da vil dette eksperimentet ikke være mulig og det vil stå inne i phyphox). Det viser akselerasjonen og høyden. Høyden regnes ut fra lufttrykket, så den virker bare på mobiler med trykkmåler (barometer). Uten trykkmåler bruker dere «Akselerasjon (uten g)».
- En heis som går minst 3–4 etasjer, og gjerne en badevekt.
Framgangsmåte
- Legg mobilen flatt på gulvet i heisen med skjermen opp. Da måler z-aksen akselerasjonen opp og ned.
- Start målingen, vent et par sekunder, og trykk på knappen for etasjen dere skal til. Hold mobilen i ro til heisen har stoppet helt, og vent et par sekunder til før dere stopper målingen.
- Gjør gjerne en tur ned også, og en tur der én i gruppa står på badevekta og filmer skjermen på vekta.
- Se på grafen over akselerasjonen. Del turen inn i faser: akselerasjon, jevn fart og oppbremsing. Les av gjennomsnittsakselerasjonen og varigheten til hver fase, og skriv dem inn i tabellen. Akselerasjon oppover er positiv.
- Les av høydeforskjellen fra phyphox, eller tell etasjer og mål høyden på én etasje.
Resultater
- største fart
- høyde regnet ut fra akselerasjonen
- avvik fra trykkmåleren
- fart når heisen stopper
- badevekta viser mest
- badevekta viser minst
Oppgaver
- Gjett
Heisen går oppover. I hvilke deler av turen viser en badevekt mer enn vanlig, og når viser den mindre? Hva tror du vekta viser midt i turen, når farten er størst?
- Mål
Gjør målingene og fyll inn tabellen. Ser fartsgrafen rimelig ut? Hva bør farten være når heisen har stoppet?
- Regn
Hvor høyt gikk heisen ifølge akselerasjonsmålingene? Sammenlign med høyden fra trykkmåleren eller med antall etasjer.
- Regn
Tegn kreftene på en person på 60 kg i hver fase. Regn ut normalkraften fra gulvet, og hva badevekta viser.
- Forklar
Gjør målingen på vei ned også. Når viser badevekta mer enn vanlig nå? Forklar hvorfor oppstart oppover og oppbremsing nedover kjennes likt.
- Vurder
Farten når heisen stopper blir sjelden nøyaktig null i utregningen. Hvorfor ikke? Hvilke andre feilkilder er det?
- Utfordring
Tenk deg at kabelen ryker og heisen faller fritt. Hva viser badevekta da? Hva viser «Akselerasjon (uten g)» og «Akselerasjon med g» i phyphox? Prøv å forklare hvorfor de to viser forskjellige tall.
Løsningsforslag og tips til læreren
- Badevekta viser mer enn vanlig når heisen akselererer oppover, altså når den setter i gang. Den viser mindre når heisen bremser opp før den stopper, fordi akselerasjonen da peker nedover. Midt i turen er farten konstant, a = 0, og vekta viser det vanlige. Det er akselerasjonen, ikke farten, som bestemmer hva vekta viser.
- Grafen bør gå rett opp, være vannrett mens heisen har jevn fart, og gå rett ned til omtrent null. I eksemplet er største fart 1,62 m/s og farten på slutten 0,003 m/s, nesten null.
- Eksemplet: 1,46 m mens heisen akselererer, 12,96 m med jevn fart og 1,53 m mens den bremser, til sammen 15,9 m. Det er omtrent fem etasjer på 3,2 m.
- Kreftene er tyngden G = mg nedover og normalkraften N oppover. Newtons andre lov med positiv retning oppover: N − mg = ma, så N = m(g + a). Eksemplet: N = 60 · (9,81 + 0,90) ≈ 643 N, og vekta viser 65,5 kg. Med jevn fart er N = 589 N og vekta viser 60,0 kg. Under oppbremsingen er N = 60 · (9,81 − 0,86) ≈ 537 N, og vekta viser 54,7 kg.
- På vei ned viser vekta mest når heisen bremser opp nederst. Da peker akselerasjonen oppover, akkurat som når heisen setter i gang oppover. Normalkraften avhenger bare av retningen og størrelsen på akselerasjonen, ikke av hvilken vei heisen går.
- Akselerasjonen er ikke helt konstant i hver fase. Den øker og avtar gradvis, og vi bruker et gjennomsnitt som vi leser av på øyet. Små feil i a summeres opp over tiden. Et lite nullpunktsavvik i sensoren på 0,02 m/s² gir for eksempel 0,24 m/s feil i farten etter 12 s. Andre feilkilder: Mobilen ligger ikke helt flatt, heisen rister, og tiden for hver fase er vanskelig å lese av nøyaktig.
- I fritt fall er N = m(g + a) = m(g − g) = 0, så vekta viser 0. «Akselerasjon (uten g)» viser den ekte akselerasjonen, −9,81 m/s². Akselerometeret måler egentlig hvor mye en liten masse inni sensoren blir dyttet på, altså en slags normalkraft per masse. I fritt fall blir den ikke dyttet på, og «med g» viser 0. Når mobilen ligger i ro på bordet, viser «med g» 9,81 m/s² oppover. phyphox trekker fra g for å vise «uten g».
Bruk i timen: 45–60 minutter, med en tur til heisen i grupper. Forsøket passer etter Newtons andre lov, og kan kombineres med simuleringen Baderomsvekt i heisen. Spør gjerne vaktmesteren før dere bruker heisen mye. Uten heis kan elevene i stedet hoppe eller gå i trapper med mobilen, men da er akselerasjonen mye mer ujevn.