Hopp til innholdet

Undervisningsopplegg / Fysikk 1 · Bevegelse og krefter

Friksjonstall med friksjonskloss

Friksjonskraften er R = μN. Dere skal finne friksjonstallet μ på to måter: ved å dra en kloss med en kraftsensor, og ved å filme en kloss som glir til den stopper. Gir metodene samme svar?

Utstyr

  • Friksjonskloss (gjerne med ulike sider), lodd som kan legges oppå, og en vekt.
  • Del A: kraftsensor (for eksempel med Capstone) eller fjærvekt (dynamometer).
  • Del B: mobil eller kamera på stativ, en målestokk langs underlaget, og Tracker.

Del A: Med kraftsensor

  1. Vei klossen. Nullstill kraftsensoren mens den henger vannrett uten belastning.
  2. Fest sensoren i klossen og dra vannrett, først sakte og jevnt økende. Les av den største kraften før klossen glipper. Den gir største hvilefriksjon.
  3. Dra så klossen med jevn, lav fart. Les av kraften mens den glir. Den gir glidefriksjonen.
  4. Legg på lodd og gjenta, slik at dere får fem ulike masser. Skriv inn i tabellen.

Med en fjærvekt er det vanskelig å lese av toppen før klossen glipper. Gjenta da flere ganger og bruk gjennomsnittet. Med kraftsensor kan dere se toppen og det jevne nivået tydelig i grafen.

Del A: Resultater med kraftsensor

Nr.Masse (kg)N = mg (N)Største kraft før glipp (N)Kraft ved jevn fart (N)μsμk
1
2
3
4
5
  • Største hvilefriksjon
  • Glidefriksjon
μs fra stigningstallet
μk fra stigningstallet
Klossen dras vannrett, så normalkraften er N = mg. Linjene er tilpasset gjennom origo, og stigningstallet er friksjonstallet. Eksemplet er oppdiktede tall, ikke ekte målinger.

Del B: Med videoanalyse

  1. Legg målestokken langs underlaget, og sett kameraet vinkelrett på bevegelsen.
  2. Gi klossen et kort, raskt dytt slik at den glir et stykke og stopper av seg selv. Film fra rett etter dyttet til klossen står stille.
  3. I Tracker: Kalibrer, sett x-aksen langs underlaget, og spor klossen. Kopier t og x inn i verktøyet.
  4. Velg tidsrommet fra klossen er sluppet til like før den stopper, og tilpass en andregradsfunksjon. Mens klossen glir, er friksjonen den eneste kraften langs underlaget, så |a| = μkg.

Dere kan også øve med simuleringen Videoanalyse uten video.

Del B: Analyse av videoen

Kopier tabellen fra Tracker (t og posisjon) og lim den inn. Velg tidsrommet du vil tilpasse, og om bevegelsen har konstant fart (rett linje) eller konstant akselerasjon (andregradsfunksjon).

tilpasset funksjon
fart
akselerasjon a = 2 · (tallet foran t²)
R²
punkter i tidsrommet

Desimalkomma og desimalpunktum går begge bra, og en overskriftslinje fra Tracker blir hoppet over. Eksempeldataene er laget med en modell og litt tilfeldig «klikkestøy» på 2 mm, og er ikke ekte målinger. Med «Vis fart» regnes farten ut fra nabopunktene, og den blir derfor mer ujevn enn posisjonen.

Del B: Friksjonstallet fra videoen

μk = |a| / g

Oppgaver

Last ned elevark (PDF)

  1. Gjett

    Hvordan tror du friksjonskraften endrer seg når dere dobler massen? Når dere legger klossen på en side med mindre areal?

  2. Mål

    Gjør del A, eller trykk på «Fyll inn eksempel». Ligger punktene på rette linjer gjennom origo? Hva er μs og μk?

  3. Forklar

    Hvorfor skal klossen dras med jevn fart når dere måler glidefriksjonen? Hva viser kraftsensoren hvis dere drar slik at klossen akselererer?

  4. Mål

    Gjør del B, eller last inn eksempeldataene. Velg tidsrommet før klossen stopper. Hva blir μk?

  5. Vurder

    Sammenlign μk fra de to metodene. Hvilken metode stoler dere mest på, og hvorfor?

  6. Utfordring

    I del B: Hvorfor må tidsrommet slutte før klossen stopper? Hva skjer med tilpasningen hvis dere tar med punktene der klossen står stille?

Løsningsforslag og tips til læreren
  1. Friksjonskraften dobles når massen dobles, fordi normalkraften dobles. Arealet har liten betydning i modellen R = μN, men ekte flater kan avvike litt.
  2. Eksemplet gir μs ≈ 0,52 og μk ≈ 0,31, og punktene ligger nær linjer gjennom origo.
  3. Med jevn fart er summen av kreftene null, så trekkraften er like stor som friksjonen. Hvis klossen akselererer, er trekkraften større enn friksjonen, og μ blir for stor.
  4. Eksempeldataene gir a ≈ −2,93 m/s² fra 0 til 0,50 s, altså μk ≈ 0,30. (Klossen stopper ved 0,54 s.)
  5. Metodene bør gi omtrent samme glidefriksjon. Kraftsensoren gir mange målinger og kan gjentas med ulike masser. Videoanalysen krever ikke at noen drar jevnt, men er følsom for valg av tidsrom og for at klossen kan rotere eller hoppe.
  6. Etter at klossen har stoppet, er akselerasjonen null. Tar dere med disse punktene, passer ikke modellen med konstant akselerasjon, og den tilpassede akselerasjonen blir for liten.

Bruk i timen: 60–90 minutter. Del A passer til forsøkene med friksjon på kloss med kraftmåler og med hvilefriksjon og glidefriksjon. Se også simuleringen Friksjon.